|
Slaget ved Lepanto
Slaget ved Lepanto (i dag Návpaktos) fant sted den 7. oktober 1571 mellom det kristne Europa organisert i den hellige liga og de muslimske osmanske tyrkerne. Slaget endte med en klar kristen seier og markerte slutten på muslimenes ekspansjon rundt Middelhavet. BakgrunnI 1566 døde den osmanske sultanen Soliman II. Hans etterfølger Selim II ønsket å fortsette farens pågående utenrikspolitikk, og bestemte seg for å erobre Kypros, som på denne tiden var underlagt Republikken Venezia. Ettersom det venetianske rådet avviste det tyrkiske ultimatumet om å overgi denne øya, erklærte den tyrkiske sultanen krig mot Venezia. Under ledelse av pave Pius V ble et hellig forbund til forsvar for kristenheten dannet. Den viktigste bidragsyteren til denne ligaen ble den spanske kongen Filip II. Kongens bror, Don Juan de Austria, ble utnevnt til øverstkommanderende for ligaens flåte. StyrkenePå den kristne siden deltok styrker fra Spania, Republikken Venezia, Kongedømmet Napoli, Kirkestaten, Republikken Genova, Savoie og Malteserordenen, i tillegg til skip som deltok på privat initiativ. De kristene styrkene besto av 13 000 sjømenn og 43 000 roere, i tillegg til 30 000 spanske infanterister. Dessuten deltok en stor mengde tyske og italienske leiesoldater og frivillige. Hovedstyrken ble ledet av habsburgeren Don Juan, i tillegg til en reservestyrke som ble ledet av Alvaro de Bazán. Den muslimske siden bestod av tyrkiske styrker som ble ledet av Ali Pasja. Tyrkerne var overlegne i antall skip, men mange av de tyrkiske skipene var av en lettere type enn de europeiske. De tyrkiske sjøfolkene var regnet som erfarne og dyktige, men i antall soldater var osmanene underlegne. Tyrkerne var også støttet av en piratflåte, ledet av Uluj Ali. Slaget Slaget begynte med en manøver av Uluj Ali som utflankerte de kristne styrkene, noe som førte til at Alis muslimske styrker kunne erobre seks skip fra Malteserordenen. Alvaro de Bazán kom imidlertid de pressede kristne til unnsetning, og fikk kastet Alis muslimske styrker tilbake. Senere i slaget gikk de kristne styrkene inn for å borde det muslimske flaggskipet. Etter harde kamper med de tyrkiske janitsjarene måtte de spanske troppene avbryte angrepet to ganger, men tredje gang var angrepet vellykket. Ali Pasja ble drept, og hodet hans ble satt på en stake på det spanske flaggskipet. Dette bidro til å svekke de resterende muslimske styrkenes moral. En viktig faktor i seieren var den nye venetianske skipstypen galeasen. De seks galeasene som deltok i salget var tungt bestykket med artilleri, og var så høye at tyrkerne ikke greide å borde dem. De muslimske styrkene led av at deres skip var dårlig bygde og ble seilt av uerfarne sjømenn, noe som viste seg viktig i det lange løp. En annen viktig del som spilte inn var at de kristne fartøyene var mye bedre bestykket med grove kanoner. Konsekvensen ble at det muslimske osmanerriket for alltid tapte grepet om Middelhavets sjøveier. Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
