Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Sirkelsag

Må ikke forsveksles med håndsirkelsag, en undertype av sirkelsager
En håndsirkelsag brukt til kapping.
Dykksag, en spesiell type håndsirkelsag.
Informasjon om sirkelsagbladet
1. Luftkjøling til sagbladet
2. Maks omdreiningstall
3. Dimensjon (diameter og antall tenner)

En sirkelsag er en sag der et tallerkenformet skjærejern med tenner er montert på en roterende aksling. Avhengig av bruksområde, kan en finne den i lange medbringerbenker for tilsaging av bjelker og planker, eller som håndverktøy som også kan spennes fast i et mindre benkarrangement. Navnet sirkelsag brukes både om selve arrangementet og om sagbladene som kan kjøpes enkeltvis.

Det finnes også sager med forsterkede blader som kan skjære stein og andre harde materialer. De største av disse er gjerne montert på tralle, slik at bladet henger underst og arbeider nedover. Dybden av sagsporet bestemmes da ved å heve eller senke akslingen eller motoren.

De første sirkelsagene var avløsere til oppgangssager, og ble drevet med vannkraft gjennom et remskivearrangement i sagbruk. Innføringen av elektrisitet medførte at en ble uavhengig av å være nær vann, men en elektromotor kunne gjerne drive både sag og annet redskap som dreiebenk og båndsag m.m. ved hjelp av samme slags reimskiver.

Først da elektriske uttak ble mere vanlig, og elektromotorer ble rimeligere, ble det vanlig med små sager som kunne brukes nær sagt overalt. En del nyere sager er batteri-/ (akkumulator)drevne og dermed uavhengige av strøm på bruksstedet.

Den første sirkelsagen

Første sirkelsagen kom i 1777 av Samuel Miller fra England. Han lagde sagbladet av en metallskive og lagde tenner rundt kanten. Han fant ut at det ble bedre resultater på emnet med høye hastigheter. Hans oppfinnelse ble senere brukt i sagbruk til å sage trelast og dette var starten på sirkelsagens historie.

Historien om håndsirkelsagen

Oppfinneren Edmond Michel sto utenfor en sukkerrør plantasje i Louisiana i USA og så hvordan arbeiderne hogde seg igjennom tykke og robuste sukkerrør med macheter, han mente at det kunne være noe lettere redskap å arbeide med. Verkstedet i New Orleans startet han med å oppfinne en maskinell machete, han forstod at bladet måtte rotere og i 1923 ble han ferdig med første versjon. Han hadde oppfunnet verdens første elektriske håndholdte sag, og en New Orleans avis skrev om oppfinnelsen hans. Joseph W. Sullivan var på en reise fra Minneapolis til Florida, han arbeidet med landbruksutvikling og han så artikkelen i avisen. Han reiste til New Orleans for få tak i Edmond Michel. I 1924 hadde Edmond Michel og Joseph W. Sullivan oppfunnet verdens første håndsirkelsag som ble kalt for Skilsaw og selskapet heter i dag Skil.

Se også

Referanser

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9