Saltnes (Saltdal)

Saltnes er en bygd og en grunnkrets i delområdet Nedre Saltdal i Saltdal kommune i Salten i Nordland. Bygda befinner seg øst for Rognan.

Navnet Saltnes ble godkjent av Kartverket den 1. oktober 1979.^[1]

Saltnes på østsiden av Saltdalselva, ut mot fjorden, var den andre storgården i Saltdal gården Fiskevåg var. I skattemanntallet for 1557 er gården omtalt for første gang. Senere dokumenter nevner flere brukere og eiere. I 1724 omtales for første gang Abel Abelsen Mørch på Saltnes, hans slekt skal komme til å residere på Saltnes i mer enn 150 år. Mørch er født i Bremen i Tyskland rundt 1680 og han bodde noen år som kjøpmann i Bergen. I 1706 tar han borgerskap i Bergen, han blir gift to ganger, siste gang med Gjertrud Omsen. Hennes far i Bergen er blitt eier av Saltnes etter å ha tatt utlegg i gården i 1720. Parret bosetter seg på Saltnes hvor de får 10 barn. Mørch dør i 1730 og konen overtar gårdsdrift og handelsvirksomhet som hennes mann hadde etablert. Den yngste datteren, Margrethe Elisabeth Mørch og var født i 1729, hun gifter seg med Jens Ellingsen fra gården Fiskevåg. Hans mor var medlem av Benkestokslekten fra Meløy, denne familien hadde mange forgreninger ut til handelsstedene i Nordland, og fikk stor betydning for økonomisk og kulturell utvikling.^[2]

Ellingsen kjøper gården i 1751 og med ham blir Fiskevåg et av de store handelsstedene i Salten. Ellingsen driver også jektebruk samme med sin bror, og de har to jekter som de seiler til Bergen med. Alle sønnene ble oppsittere og skippere på handelssteder rundt omkring i Nordland på steder som Sortland, Røsvik, Lødingen, Steigen (Skagstad), Skrova og Borge. De to døtrene giftes inn på handelsstedene i Gimsøysand og Inndyr.^[2]

Ellingsene blir skippere på Saltnes i flere generasjoner. Med seg til Bergen har de fisk, tran og rogn, når de reiser tilbake har de med seg varer, gjerne importert fra utlandet. Skipperne ble velholdne og gårder som Saltnes og Fiskevåg fikk stor innflytelse økonomisk og kulturelt. Skipperne kunne legge seg til en egen livsstil med store hus med møbler og innbo som ellers bare var vanlig i byene. De var gjerne de første til å ta i bruk nye ting som kaffe og te, og de kunne kle seg etter skiftende moter. Slik kunne moter og samværsformer som var vanlige i Europa finne veien til små steder nordpå.^[2]

Saltnes utviklet seg til å bli både kirkested og handelssted. Etter 1814 kom en ny tid, og formene for handel og omsetning endret seg. Skipperne gikk over til å kun være handelsmenn og redere. På 1830-tallet begynte mange handelsmenn å sende varene sine til Tromsø, istedenfor Bergen. Mange skippere hadde stor gjeld i Bergen, og fra midten av 1800-tallet begynte bergenskjøpmennene å ta store renter for denne. Handelsmannen på Saltnes tok initiativ til den første banken i Saltdal, og han var både formann og kasserer i denne. Økonomisk problemer og konkurs, samt mislighold i banken førte til at den siste handelsmannen på Saltnes måtte sone fem års straffearbeid i Trondheim. Hans kone og barn dro sørover, og de kom aldri mer tilbake. Gården er i dag del av Saltdal bygdetun.^[2]