|
SAF-TSAF-T (Standard Audit File for Tax) er et standardformat for elektronisk utveksling av regnskapsdata.[1] SAF-T ble innført som obligatorisk rapporteringsstandard i Norge fra 1. januar 2020[2]. SAF-T er utviklet i fellesskap av bransjeorganisasjoner, systemleverandører og Skatteetaten, etter anbefaling fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).[1] I Norge administreres SAF-T av Skatteetaten, og formålet er å sikre at regnskaps- og skatteopplysninger blir rapportert på en strukturert og lett tilgjengelig måte. SAF-T er en internasjonal digital standard definert av OECD. Standarden ble først vedtatt i 2008 av Portugal [3] og har siden blitt tatt i bruk i andre europeiske land. Oversikt over når de ulike land innførte SAF-T vises i artikkel om SAF-T i den engelskspråklige utgaven av Wikipedia. SAF-T er en XML-basert filstruktur som gir en standardisert metode for å eksportere regnskapsdata fra et økonomisystem. Dette inkluderer blant annet hovedbok, kunde- og leverandørreskontro, samt merverdiavgift-spesifikasjoner. Filformatet gjør det mulig for både skattemyndigheter og revisorer å kontrollere data raskt og effektivt, noe som reduserer både tidsbruk og risikoen for feil.[4] Implementering av SAF-TFor at norske virksomheter skal kunne levere SAF-T-filer, må deres regnskapssystemer støtte eksport til SAF-T-formatet. Skatteetaten har samarbeidet med næringslivet for å utvikle og teste implementeringen av SAF-T i norske bedrifter. Norske virksomheter må sikre at deres regnskapssystemer er kompatible med SAF-T-formatet, og leverandører av regnskapssystemer har tilpasset sine løsninger til dette. [5] Det er etablert et diskusjonsforum for systemleverandører og utviklere for erfaringsutveksling på GitHub.[1] Unntak og dispensasjonerSelv om SAF-T er obligatorisk for mange virksomheter, finnes det visse unntak. Bedrifter som har en omsetning under 5 millioner kroner og som fører regnskap manuelt, kan søke om fritak. Likevel oppfordrer Skatteetaten til bruk av standarden for alle virksomheter for å lette fremtidig revisjon og kontroll[6]. Referanser
|
