Han spilte i såpeoperaenPeyton Place og dette gjorde ham kjent og innledet stjernestatusen (også Mia Farrow ble stjerne med denne serien).[14][15]Peyton Place var den første såpeserien vist i beste sendetid på amerikanske fjernsyn. Hans senere rolle i filmen Love Story ga ham en Oscar-nominasjon for beste skuespiller og gjorde ham kjent internasjonalt. Tårepersen Love Story var en bestselgende film i 1970-årene.[16][17][18] O’Neal hadde rollen som Rodney Scavo i Frustrerte fruer.[15]
I slutten av 1970-årene begynte karrieren å gå nedover.[trenger referanse] Han fremstilte i People I Know (2002) en falmet filmstjerne i Malibu.[17][16]Entertainment Weekly mener at What's Up Doc var hans beste rolle der han fremstilte en stiv og hjelpeløs akademiker i en farseaktig komedie. Dette var hans eneste rolle i en slik komedie.[19] I What's Up Doc spilte han mot Barbra Streisand.[16]
Liv og familie
O'Neal ble født 20. april 1941 i Los Angeles. Han var sønn av den irsk-amerikanske manusforfatteren Charles «Blackie» O’Neal (The Three Wishes of Jamie McRuin) og skuespilleren Patricia Callaghan. Ryan O’Neal døde 8. desember 2023.[20][21] Han bodde en periode i Tyskland i 1950-årene da faren arbeidet med en TV-serie der. Ryan O’Neal begynte med boksing i skoledagene og opparbeidet en solid fysikk. Han arbeidet som stuntmann blant annet i Tales of the Vikings og arbeidet en periode som livvakt.[17]
Han var kjent for et turbulent privatliv og for sitt temperament. Rundt 1970 sonet han 50 dager i fengsel for trusler og vold.[14][31][17][32] I 2007 ble han arrestert for å ha løsnet skudd mot sønnen Griffin; saken ble senere henlagt. Sønnen Griffin ble tiltalt for uaktsomt drap etter en hendelse med en hurtiggående båt der Francis Ford Coppolas sønn omkom; Griffin ble frikjent for drap og dømt for uaktsom håndtering av båt.[22] I 2008 ble han og sønnen Redmond arrestert for besittelse av narkotika.[15]
Hovedrollen i Barry Lyndon
I 1975 spilte Ryan O'Neal tittelrollen i Stanley Kubricks periodedrama Barry Lyndon, der handlingen foregår i Irland på 1700-tallet. Filmen er basert på en roman av William Thackeray. Kubrick valgte O'Neal til denne rollen fordi han mente han var bedre egnet enn for eksempel Al Pacino eller Jack Nicholson; Robert Redford, som i likhet med O'Neal har irske røtter, hadde også vært aktuell til hovedrollen. Det var Kubricks datter Vivian som hadde anbefalt sin far å la O'Neal få sjansen.[33][34][35][36] O'Neals skuespill blir beskrevet som minimalistisk og nesten uttrykksløst.[37] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert (1942–2013) mente at Barry Lyndon var O'Neals beste prestasjon.[38]
^Archive, View Author; feed, Get author RSS (9. desember 2023). «Ryan O'Neal's hottest romances: Farrah Fawcett, Barbra Streisand, Diana Ross, more» (på engelsk). Besøkt 9. desember 2023. «Bianca Jagger admitted to having an “off and on” two-year fling with actor Ryan O’Neal in the ’70s while she was married to Rolling Stones rocker Mick Jagger from 1971 to 1979.»
^«The Oscar’s win that was clouded in family drama». The Independent (på engelsk). 24. januar 2019. Besøkt 7. desember 2019. «Director Peter Bogdanovich had cast the girl, an acting novice, opposite her father, Ryan O’Neal, with whom he worked on 1972 farce What’s Up, Doc? At the time, O’Neal said he hoped the new movie would bring him closer to his restless daughter, who was estranged from her mother, actress Joanna Moore.»
^Pramaggiore, M. (2014). Making Time in Stanley Kubrick's Barry Lyndon: Art, History, and Empire. Bloomsbury Publishing USA.
^«Kubrick in Ireland: the making of Barry Lyndon». Independent.ie (på engelsk). Besøkt 16. november 2019. «In the spring of 1973, a movie circus arrived in Ireland - the like of which had surely never been seen before. The great Stanley Kubrick, maker of such instant 1960s classics as Dr. Strangelove and 2001: A Space Odyssey, had come here to shoot a typically ambitious period drama based on a story by William Makepeace Thackeray. He would spend almost a year touring the great houses and castles of south-east.»
^Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyring, s.117. Oslo: Aschehoug.
