Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Rumelia

Kart over Rumelia i 1801.

Rumelia (osmantyrkisk: روم ايلى, Rūm-ėli; tyrkisk: Rumeli; i genovesiske latinske dokumenter: Romania; bosnisk: Rumelija; gresk: Ρωμυλία, Romylía, eller Ρούμελη, Roúmeli; albansk: Rumelia; makedonsk og serbisk: Румелија, Rumelija; bulgarsk: Румелия, Rumelia), også kjent som Tyrkia i Europa, er en historisk betegnelse på det som i dag kjennes som Balkan-halvøya, da det var del av Det osmanske rike.

Etymologi

Den tyrkiske betegnelsen Rûm betyr «romersk» eller «gresk», mens Rumelia (tyrkisk: Rumeli) følgelig betyr «Romernes (eller grekernes) land», da det refererte til landområdene osmantyrkerne erobret fra Det bysantinske rike, på den tid fortsatt kjent som «Romerriket»; neologismen «bysantinske rike» ble skapt først i 1557 av den tyske historikeren Hieronymus Wolf i hans verk Corpus Historiæ Byzantinæ.[1][2] Dermed var betegnelsen lenge i bruk i gresk, tyrkisk, albansk og slaviske språk for å betegne keiserrikets landområder.

Opprinnelig benyttet seldsjukk-tyrkerne navnet «romerlandet» (tyrkisk: Rûm) om Anatolia, som gradvis ble erobret fra Østromerriket av Seldsjukkrikets armeer etter slaget ved Manzikert i 1071. Det seldsjukkiske Sultanatet Rûm (1077–1307) betydde dermed opprinnelig «Sultanatet Anatolia». Etter Osmanrikets ekspansjon i Anatolia og Balkan fra andre halvdel av 1300-tallet, samt erobringen av Konstantinopel i 1453 under Mehmed 2., ble begrepet Rumeli («romerlandet») utelukkende benyttet for å definere Det osmanske rikets besittelser på Balkan-halvøya, som forble hovedsakelig befolket av kristne.[trenger referanse]

Geografi

Rumeli Hisarı (1452), «Den rumeliske festning», på den europeiske siden av Bosporosstredet i Istanbul.

Landskapet Rumelia inkluderte provinsene Trakia, Makedonia og Moesia, dagens Bulgaria og Øst-Trakia, avgrenset i nord av elvene Sava og Donau, i vest av adriaterhavskysten, og i sør av Morea.[3] Navnet Rumelia ble til slutt brukt om en provins bestående av Sentral-Albania og Nordvest-Makedonia, med Bitola som hovedstad.

Grunnet administrative endringer gjennomført i perioden 1870–1875 opphørte navnet å samsvare med noen politiske inndelinger. Øst-Rumelia ble etablert som en autonom provins av Det osmanske rike gjennom Berlin-traktaten i 1878,[3] men den 6. september 1885 ble området, etter en fredelig revolusjon, forent med Bulgaria.[4] Kosovo vilayet ble opprettet i 1877.[5]

I dagens Tyrkia har betegnelsen Trakya («Trakia») i all hovedsak erstattet Rumeli («Rumelia») som navn på den europeiske delen av Tyrkia (provinsene Edirne, Kırklareli, Tekirdağ, nordre Çanakkale, og vestre Istanbul), selv om Rumelia forblir brukt i historiske kontekster og i sammenheng med balkantyrkernes, og deres etterkommeres, kultur. Området i Tyrkia refereres også til som «Øst-Trakia» eller «Tyrkisk Trakia». I Hellas har betegnelsen Ρούμελη, Rumeli, vært i bruk siden osmansk tid for å referere til Sentral-Hellas, særlig i kontrast med Peloponnes eller Morea. Ordet Rumeli brukes også i visse tilfeller (hovedsakelig av istanbuliske innbyggere) utelukkende om den delen av provinsen Istanbul som ligger vestafor Bosporos.

Se også

Referanser

  1. ^ Rumelia. (2016, 6. januar). I Store norske leksikon. Hentet 5. juni 2017 fra https://snl.no/Rumelia.
  2. ^ Encyclopædia Britannica – Rumelia at Encyclopædia Britannica.com
  3. ^ a b Reclus, Onésime; Ibáñez, Vicente Blasco; Reclus, Élisée; Doré, Gustave (1907). Novísima Geografía Universal. Madrid La Edit. Española-Americana. s. 636. OCLC 432767489.  (spansk)
  4. ^ Frucht, Richard (2004). Eastern Europe: An Introduction to the People, Lands, and Culture. ABC-CLIO. s. 807. ISBN 1576078000. 
  5. ^ Verena Knaus and Gail Warrander (2010). Kosovo. Bradt Travel Guides. s. 11. ISBN 1841623318. 

Litteratur

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9