|
RumeliaDenne artikkelen omhandler det historiske landskapet som helhet. For den osmanske provinsen Rumelia, se Rumelia eyalet.
«Tyrkia i Europa» omdirigeres hit. For den delen av dagens Tyrkia geografisk i Europa, se Øst-Trakia.
 Rumelia (osmantyrkisk: روم ايلى, Rūm-ėli; tyrkisk: Rumeli; i genovesiske latinske dokumenter: Romania; bosnisk: Rumelija; gresk: Ρωμυλία, Romylía, eller Ρούμελη, Roúmeli; albansk: Rumelia; makedonsk og serbisk: Румелија, Rumelija; bulgarsk: Румелия, Rumelia), også kjent som Tyrkia i Europa, er en historisk betegnelse på det som i dag kjennes som Balkan-halvøya, da det var del av Det osmanske rike. EtymologiDen tyrkiske betegnelsen Rûm betyr «romersk» eller «gresk», mens Rumelia (tyrkisk: Rumeli) følgelig betyr «Romernes (eller grekernes) land», da det refererte til landområdene osmantyrkerne erobret fra Det bysantinske rike, på den tid fortsatt kjent som «Romerriket»; neologismen «bysantinske rike» ble skapt først i 1557 av den tyske historikeren Hieronymus Wolf i hans verk Corpus Historiæ Byzantinæ.[1][2] Dermed var betegnelsen lenge i bruk i gresk, tyrkisk, albansk og slaviske språk for å betegne keiserrikets landområder. Opprinnelig benyttet seldsjukk-tyrkerne navnet «romerlandet» (tyrkisk: Rûm) om Anatolia, som gradvis ble erobret fra Østromerriket av Seldsjukkrikets armeer etter slaget ved Manzikert i 1071. Det seldsjukkiske Sultanatet Rûm (1077–1307) betydde dermed opprinnelig «Sultanatet Anatolia». Etter Osmanrikets ekspansjon i Anatolia og Balkan fra andre halvdel av 1300-tallet, samt erobringen av Konstantinopel i 1453 under Mehmed 2., ble begrepet Rumeli («romerlandet») utelukkende benyttet for å definere Det osmanske rikets besittelser på Balkan-halvøya, som forble hovedsakelig befolket av kristne.[trenger referanse] Geografi Landskapet Rumelia inkluderte provinsene Trakia, Makedonia og Moesia, dagens Bulgaria og Øst-Trakia, avgrenset i nord av elvene Sava og Donau, i vest av adriaterhavskysten, og i sør av Morea.[3] Navnet Rumelia ble til slutt brukt om en provins bestående av Sentral-Albania og Nordvest-Makedonia, med Bitola som hovedstad. Grunnet administrative endringer gjennomført i perioden 1870–1875 opphørte navnet å samsvare med noen politiske inndelinger. Øst-Rumelia ble etablert som en autonom provins av Det osmanske rike gjennom Berlin-traktaten i 1878,[3] men den 6. september 1885 ble området, etter en fredelig revolusjon, forent med Bulgaria.[4] Kosovo vilayet ble opprettet i 1877.[5] I dagens Tyrkia har betegnelsen Trakya («Trakia») i all hovedsak erstattet Rumeli («Rumelia») som navn på den europeiske delen av Tyrkia (provinsene Edirne, Kırklareli, Tekirdağ, nordre Çanakkale, og vestre Istanbul), selv om Rumelia forblir brukt i historiske kontekster og i sammenheng med balkantyrkernes, og deres etterkommeres, kultur. Området i Tyrkia refereres også til som «Øst-Trakia» eller «Tyrkisk Trakia». I Hellas har betegnelsen Ρούμελη, Rumeli, vært i bruk siden osmansk tid for å referere til Sentral-Hellas, særlig i kontrast med Peloponnes eller Morea. Ordet Rumeli brukes også i visse tilfeller (hovedsakelig av istanbuliske innbyggere) utelukkende om den delen av provinsen Istanbul som ligger vestafor Bosporos. Se også
Referanser
LitteraturDenne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom. 
|
