Romjul

Romjul, eller romhelg eller mellomjul, er en norsk betegnelse for perioden mellom julehelgen og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember. Tradisjonelt var romjulen imidlertid perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen (Hellig tre kongers dag 6. januar). Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig».

En alleuropeisk kontekst for det særpreg som i større eller mindre grad har gjort seg gjeldende for dagene etter jul, er å finne i tiden før innførelsen av den gregorianske kalender. I tiden frem til denne kalenderreformen, regnet man i store deler av verden den 6. januar som begynnelsen av det nye år. Denne dato gikk tilbake til romersk bruk og til de forskyvninger som var oppstått ved avviket mellom kalenderens årslengde og det astronomiske år. Det var også av betydning at den katolske liturgis trettendag jul, med feiringen av Herrens Åpenbaring, var på denne dato.

Den gregorianske kalender ble ikke innført med ett slag over hele Europa - det var her store forskjeller. Dertil kom at det var tidligere nokså vanlig å feire årets avslutning den 24. desember. Dagene etterpå tok seg av kalenderdiskrepansen, og ble til en overgangsperiode. Dette fremkommer for eksempel ved det tyske uttrykket «zwischen den Jahren», og svenskenes «mellandagarna». I tyskspråklige områder, der katolske og protestantiske områder lå tett opp mot hverandre, ble kalenderforskjellen så å si en konfesjonell markør (den nye kalender var gitt av en katolikk, pave Gregor XIII, og dermed satt det langt inne i protestantiske områder å tilslutte seg den). Samtidig krevde avtaler og annen interaksjon en viss klarhet, og dermed ble det gjerne en periode mellomdager som skulle overbygge de praktiske problemer forskjellen kunne innebære, og som samtidig kunne fungere som en roligere periode i pakt med julefeiringens spesielle karakter.^[1]

Pave Innocens XII fastla i 1691 at årets siste dag skulle være den 31. desember, som i katolsk sammenheng er en minnedag for pave Sylvester I.

Navnet stammer fra norrønt «rúmheilagr», med opprinnelse i «rúmr», rommelig, brukt i betydningen «fri, ubundet av loven», og «helgr», som er dager som er hellige. Betydningen er altså dager som ikke er lovpålagte helligdager, men som mange likevel velger å ha som fridager.^[2]

Romjulen er for mange i Norge preget av julefred og hjemmehygge med ferie eller stille arbeidsdager, skolefri, familiebesøk og spesiell julemat som grøt, pepperkaker og nøtter. Romjulen kan bestå av rolig inneliv med mye spising, men også turer ut, refleksjon og ettertanke. Før var det også vanlig å gå julebukk i romjulen. En nyere tradisjon er å knuse og spise pepperkakehuset en har lagd, i romjulen eller uka etter. Stadig flere i Norge reiser utenlands i forbindelse med jul- og nyttårsfeiringen, og romjulen er blitt høysesong for mange feriesteder.

Romjula benyttes også ofte til å bytte julegaver i butikkene, for eksempel klær, bøker, plater, spill og elektronikk.