Rolf Kåre Karlsen

Rolf Kåre Karlsen
Født		26. juni 1911[1][2] Christiania Oslo[3]
Død		4. aug. 1982[1][4][5] (71 år) Christiania Oslo[3]
Beskjeftigelse		Komponist, dirigent, organist, pianist, cembalist, universitetslærer
Barn		Kjell Mørk Karlsen
Nasjonalitet		Norge

Rolf Kåre Karlsen (født 26. juni 1911, død 4. august 1982)^[6] var en norsk organist, pianist, cembalist, pedagog, dirigent og komponist, mest kjent for sin iver for gammel musikk.

Karlsen studerte orgel med Arild Sandvold fra tolvårsalderen og fram til organisteksamen i 1931. Examen artium avla han i 1930 ved Fagerborg gymnas. Organist i Høvik kirke, Ris kirke, Trefoldighetskirken i Oslo, senere utnevnt til domkantor i Oslo domkirke hvor han tiltrådte i 1966 og virket fram til 1982.

Han var lærer på Musikkonservatoriet i Oslo og senere amanuensis ved Norges musikkhøgskole fram til 1981. Han fremmet interessen for og kunnskapen om barokkens kor- og orgelmusikk og middelalderens vokale kirkemusikk, blant annet influert av et seminar ved Schola Cantorum i Basel i Sveits (1951). Samtidig etablerte han Musica Sacra, et samfunn til kirkemusikalsk fornyelse, sammen med Per Lønning og Egil Hovland (1952). Karlsen var dirigent for NRKs kammerkor. Fra 1937 til 1966 var han knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester som fast utøver på piano, celesta, cembalo og orgel. Han var også en mye benyttet orgelkonsulent i såvel Norge som Sverige.

Han er far til komponisten Kjell Mørk Karlsen og fløytisten Harald Karlsen.

• Jeg løfter opp til Gud min sang. Orgelsuite.
• Til Alstahaug (1947). Til Petter Dass-jubileet

• Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1963
• Oslo bys kunstnerpris 1980
• Den 4. Lindemanprisen 1981, kroner 20 000
• St. Hallvard-medaljen 1982