|
Rivaliseringen mellom Lillestrøm SK og Vålerenga Fotball
  Lillestrøm–Vålerenga er et rivaloppgjør i fotball mellom Lillestrøm Sportsklubb og Vålerenga Fotball. Oppgjøret blir omtalt som det største derbyet i Norge.[1][2] Klubbene har geografisk nærhet da Vålerenga holder til øst i Oslo, og Lillestrøm like utenfor Oslo i Lillestrøm Kommune. Oppgjøret blir gjerne karakterisert som «by mot land».[3] Forfatter av boken Fiender til vi dør, Magnus Borgen, omtalte oppgjøret som «utvilsomt Norges heteste fotballrivalisering». På kommentatorplass i Dagbladet het det, «Det er egentlig bare ett derby som per definisjon virkelig gjelder i norsk fotball - kampene mellom Vålerenga og Lillestrøm».[4] Oppgjøret er også kampen mellom to av de største supportergrupperingene i landet, med Klanen og Kanarifansen i spissen. Oppgjøret har også blitt omtalt som «Europas jevneste derby».[5] Per fullført 2023-sesong har klubbene møttes 92 ganger på øverste serienivå, det har endt med 31 seire til Vålerenga, 28 uavgjorte og 33 Lillestrøm-seire. HistorieDet første oppgjøret mellom klubbene fant sted i cupen 1923, hvor LSK vant 2-1 på Vigernes stadion.[6] Lagene møttes for første gang i seriesammenheng i Norgesserien 1938-39,[7] hvor det første oppgjøret endte med 2–1 seier til Lillestrøm på Vigernes. Vålerenga vant 3–2 i våroppgjøret på Frogner stadion.[7] De møttes igjen i Hovedserien på 50-tallet, mens klubbene gjennom 60-tallet spilte i forskjellige divisjoner. Da Vålerenga tok sitt første seriegull i 1965, spilte Lillestrøm på andre nivå. I årene etter seriegullet gikk det nedover også med Vålerenga, og i 1971 møttes lagene på tredje nivå. Vålerenga vant divisjonen og rykket opp det året, mens Lillestrøm endte på 4.-plass.[8] I 1973 rykket Vålerenga igjen opp til det øverste nivået, mens Lillestrøm samme år tok steget opp fra tredje til andre nivå.[9][10] Rivaliseringen mellom klubbene startet for alvor på 1970-tallet, da Lillestrøm med Tom Lund i spissen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende i norsk fotball. I 1974 rykket Lillestrøm opp til det øverste nivået, og i 1975 rykket Vålerenga ned til nivå to. Maktskiftet gjorde at noen av Vålerengas beste spillere valgte å melde overgang til hardtsatsende Lillestrøm, som ville bygge et storlag rundt stjernen Tom Lund.[11] Lillestrøm kom breiale og uredde inn i toppfotballen og skulle satse stort.[12] Klubbens ledelse med blant annet Ivar Hoff, ble kjent som LSK-mafiaen og stilte opp på bilder i silkedress, med maskingevær og sigarer.[12][13] Klubben ble blant de første som betalte lønn til spillere, og ble ikke videre populær for det.[14] Den første som meldte overgang fra Vålerenga til Lillestrøm var Rune Hansen, en overgang som sies å være starten på rivaliseringen mellom klubbene.[11][15] Hansen ble kalt «Judas», og selv hans egen bror pratet ikke med han på en lang stund etter overgangen.[15] Terje Olsen var en annen spiller som valgte å melde overgang, og Lillestrøm hentet også spillere fra andre Oslo-klubber som Skeid og Lyn, noe som ikke var vanlig på den tiden og provoserte klubbene som mistet sine beste spillere.[11] Lillestrøm ble kastet ut av Serieforeningen, interesseorganisasjonen til toppklubbene, og regelverket ble endret. Fra da av måtte man kontakte klubbenes styre om man ville hente en spiller.[11] Lillestrøm sine mange forsterkninger ga resultat, og i 1976 ble de seriemestre samtidig som Vålerenga spilte på andre nivå. Vålerenga rykket riktignok opp igjen samme år, og i serieåpningen i 1977 møttes klubbene på Bislett stadion. VIF tapte 0–4 for gjestene fra Lillestrøm, en ydmykelse som svidde for VIF, som måtte se Lillestrøm bli seriemester også dette året.[11] Også i 1978 kjempet Lillestrøm om seriegullet, og lå øverst på tabellen før den siste serierunden hvor de møtte nettopp Vålerenga på Åråsen stadion. På dette tidspunktet hadde Rune Hansen og Terje Olsen, som tidligere hadde forlatt Vålerenga til fordel for Lillestrøm, kommet tilbake til Vålerenga og skulle nå hindre LSK i å vinne sitt tredje seriemesterskap på rad.[16] VIF vant serieavslutningen 3–1, og seriemesterskapet gikk til Start. Rivaliseringen mellom klubbene var her for alvor blitt et faktum.[11] På 80-tallet var det Vålerenga som skulle få sin storhetstid, og det startet med at de tok sitt første cupmesterskap etter å ha slått nettopp Lillestrøm 4–1 i cupfinalen i 1980.[17] Året etter, tok Vålerenga også sitt andre seriemesterskap.[18] I 1983 var det Vålerenga og Lillestrøm som slåss på toppen av tabellen. Sesongens første møte mellom lagene kom i 10. serierunden, hvor Vålerenga vant 3–1 hjemme på Bislett. Da lagene møttes igjen på Åråsen i nest siste serierunden, var det Vålerenga som ledet serien, fire poeng foran Lillestrøm på 2.-plass. Kampen endte 0–0, og Vålerenga ble til slutt seriemestre tre poeng foran rivalene på plassen bak.[19] Også i 1984 ble Vålerenga seriemester, og tok sitt tredje seriemesterskap på fire år.[20] I 1985 fikk Lillestrøm mulighet til å revansjere cupfinaletapet fra 1980, og de tok vare på sjansen ved å vinne 4–1 over Vålerenga.[17] Vålerenga mistet flere gode spillere i 1984 og 1985, og etter 1986-sesongen hadde lagets kaptein, Vidar Davidsen, mistet troen på prosjektet.[21][22] Samtidig hadde Lillestrøm tatt tilbake tronen og vunnet seriegullet i 1986. Davidsen valgte etter 1986-sesongen å melde overgang til Lillestrøm, dermed forlot Vålerengas kaptein og mestvinnende spiller klubben, til fordel for erkerivalen.[22] Ett av de mest omtalte oppgjørende mellom klubbene kom i oktober 1999. Vålerenga kjempet for å unngå nedrykk og hentet Mamadou Diallo på lån fra rivalene i Lillestrøm foran høstsesongen. I tredje siste serierunde møttes Vålerenga og Lillestrøm på Bislett stadion. Utlånte Diallo scoret to mål i en kamp Vålerenga vant 3–1. Diallo feiret ett av målene sine med å løpe rett bort til Lillestrøm-fansen, hvor han sendte slengkyss opp mot tribunen.[23] Feiringen provoserte LSK-supporterne som freste av sinne.[24] I forkant av oppgjøret på Åråsen i april 2012, ble det på nattestid satt opp 11 kors med datoen for derbyet i 4-4-2-formasjon på gressmatta på Åråsen.[25] Rivaliseringen mellom klubbene og deres supportere har flere ganger ledet til bråk i forbindelse med kampene. Som regel blir det gjort særlig skjerpende sikkerhetstiltak for å unngå bråk mellom supporterne.[26] Før lagene skulle møtes på Ullevaal Stadion i nest siste serierunde i 2012, var det tilløp til slåsskamper i sentrum av Oslo mellom supportere fra begge lag.[27] Bråket fortsatte på stadion da kampen startet, og mengder med røyk og smell fra seksjonen med Lillestrøm-supportere gjorde at spillerne ble beordret i garderoben i det kampen egentlig skulle starte.[28] Kampen kom i gang ett kvarter senere, men også i starten av andre omgang ble kampen stoppet etter bråk på tribunene.[29] Totalt ble 65 personer bortvist fra stadion av politiet i løpet av kampen, 15 personer ble pågrepet.[30] I juni 2013, tre dager før klubbene møttes, ble statuen av Tom Lund utenfor Åråsen Stadion halshugget.[31] Hodet til statuen ble aldri funnet igjen.[32] Foran oppgjøret i Lillestrøm i juni 2013 hadde ikke Vålerenga tapt på Åråsen siden 2006. Derfor lanserte Klanen begrepet «Blått Åråsen», og trykket opp 1500 blå t-skjorter med denne påskriften til alle på bortetribunen.[33] Vålerenga vant kampen 1–0, og hadde med det vunnet seks av det syv siste oppgjørene på Åråsen, og spilt én uavgjort. 26. mai 2018 møttes lagene for første gang på Vålerengas nye stadion, Intility Arena. Da kampen passerte 90 minutter sto det fortsatt 0–0, men to minutter på overtid fikk Vålerenga frispark like utenfor sekstenmeteren. Bård Finne satte frisparket i stolpen, og like etterpå fikk Lillestrøm en siste sjanse på en kontring. LSKs Ifeanyi Mathew fikk mulighet til å spille lagkamerat Ebiye Moses alene med keeper, men valgte istedenfor å skyte, og bommet diametralt. Deretter fikk Vålerenga en siste sjanse, og etter 94 minutter og 57 sekunder spilt scoret Bård Finne og avgjorde dermed det første derbyet på Vålerengas nye stadion.[34] Lillestrøm-kapteinen Frode Kippe kalte det det sureste tapet han har hatt mot Vålerenga noen gang.[35] Etter at Lillestrøm slo Vålerenga 3–0 i våroppgjøret på Intility Arena i 2019, provoserte Lillestrøm-spiller Aleksander Melgalvis Vålerengas-supportere med å forsøke å plante et LSK-flagg i midtsirkelen.[36] En rekke av de gjenværende Vålerenga-supporterne stormet banen, og enkelte fra Lillestrøm-siden kom ut i forsvar. Det ble også slåsskamp på kunstgresset, og flere supportere langet ut mot hverandre, før sikkerhetsvaktene klarte å roe gemyttene.[36][37] Det var derfor fryktet en hevnaksjon da Vålerenga skulle besøke Åråsen til høsten.[38] Foran denne kampen 26. oktober var det et voldsomt trøkk på tribunen.[39] Før avspark måtte banen ryddes for pyroeffekter og utsatte avspark noen minutter. Men da oppgjøret var i gang smalt det fyrverkeri over banen og det hele måtte avbrytes av dommer Tommy Skjerven etter to minutter, samtidig vinket Norges Fotballforbunds sikkerhetssjef Geir Ellefsen spillerne av banen.[39][40] Kampen ble etter hvert satt i gang igjen, og speakeren på Åråsen opplyste om at ved ett eneste bluss til på banen, ville kampen bli utsatt.[39] Etter drøye 35 minutter havnet det imidlertid nok et bluss på banen, kampen ble likevel satt i gang igjen samtidig som et 20-talls politifolk tok oppstilling foran bortetribunen.[40] Dommer Tommy Skjerven uttalte etter kampen at han aldri har opplevd lignende på en norsk fotballbane og at det er første gang det har vært såpass trøkk.[41] Kampen ebbet ut med 0–0, men etter kampen fortsatte bråket. Fra den ene verandaen bak bortefeltet sto det fire-fem stk. som provoserte Vålerenga-supporterne.[39] Det ble etter hvert kastet en potteplante ned på bortelagets tribuneseksjon, før det ble svart med å kaste et brennende bluss opp på verandaen.[39][41] Lillestrøm-supporterne svarte med å ta seg inn mot banen for å angripe Vålerengas supportere, men ble stoppet av et stort oppbud politi og vakter.[41] Etter at Lillestrøm rykket ned fra Eliteserien i 2019, ble 2020 det første året siden 2001 hvor derbyet ikke ble spilt. Da Lillestrøm var tilbake i Eliteserien i 2021-sesongen, hadde koronapandemien satt store begrensninger på antall tilskuere som var tillatt på arrangement. Seks dager før oppgjøret skulle spilles på Intility Arena, ble det annonsert lettelser i restriksjonene og det ble tillatt opp mot 7000 tilskuere på utendørsarenaer med faste plasser ved bruk av adgangstesting.[42] Kampen 11. juli 2021 ble dermed det største arrangementet i Norge siden pandemien brøyt ut i 2019.[43] Foran oppgjøret den 4. september 2022, ble Intility Arena utsolgt for første gang siden åpningskampen i 2017.[44] Lillestrøm-supporterne fikk hele den ene kortsiden bak mål, og 3000 gulkledde supportere tok turen til Oslo.[45][46] Vålerenga vant oppgjøret 3–1 foran 16 555 tilskuere.[47] Onsdag 12. juli 2023 våknet Fotball-Norge til en pressemelding fra Lillestrøm Sportsklubb om at deres hovedtrener Geir Bakke var ferdig i klubben, fordi han hadde takket ja til jobben som ny hovedtrener i Vålerenga.[48] Nyheten ble omtalt som et av tidenes største sjokk i norsk fotball og et jordskjelv, folk trodde ikke det man så.[49][50][51] Leder for Lillestrøms supporterklubb Kanari-fansen kalte det «Det største sviket i klubbens historie» og kalte Bakke for «fotball-Norges største judas noensinne».[52][53] LSK-legenden Ivar Hoff uttalte at «Lillestrøm fikk den rett i trynet. Man blir lamslått, rett og slett».[54] På kommentatorplass i Aftenposten ble det omtalt som «Vålerengas ultimate ydmykelse av Lillestrøm», i Dagsavisen ble det på kommentatorplass sagt at overgangen tok rivaliseringen mellom klubbene til et nytt nivå.[55][56] På en pressekonferanse senere på dagen uttalte Lillestrøms sportssjef Simon Mesfin at han var uenig i Bakkes avgjørelse, og at man går ikke fra Lillestrøm til Vålerenga.[57] Mesfin uttalte også at Bakke burde flytte fra Lillestrøm så fort som mulig, og sa at det holder ikke med hjelm når Bakke vender tilbake til Åråsen som Vålerenga-trener, han må ha på rustning.[57] På en pressekonferanse hos Vålerenga kalte deres sportssjef Joacim Jonsson overgangen som «bombe i Fotball-Norge, og en bombe i positivt fortegn» og sa samtidig «Jeg tror det er mange som er misunnelige på Vålerenga i dag».[58] Geir Bakke selv innledet sin seanse på pressekonferansen med å si «Dette er et kontroversielt valg, det er det ingen tvil om», før han videre forklarte «Jeg har vært i Vålerenga før, så jeg ble til en viss grad veldig blå da, men så har jeg vokst opp utenfor elven i Lillestrøm. Jeg er faktisk gul og blå, tenk dere det. Det er vanskelig å svelge for alle parter».[59][60] Det var knyttet stor spenning til mottakelsen Geir Bakke ville få da han for første gang var tilbake på Åråsen som Vålerenga-trener i oktober 2023, og det ble også satt inn ekstra sikkerhetstiltak foran kampen.[61][62] Like før lagene skulle gå til pause ble det heist opp et stort banner over spillertunellen, hvor Bakke var karikert som en rotte hengende i en galge med «Judas» skrevet i pannen. Samtidig ble det sunget «Etter matchen skal du dø» av Lillestrøm-supporterne.[63][64][65] Lillestrøm vant oppgjøret 2–0. Herrefotball Meritter
Statistikk
Liste over kamperSerie
Cup
Spilt for begge klubber
KvinnefotballForan 2010-sesongen skiftet Team Strømmen navn til LSK Kvinner Fotballklubb og flyttet klubben geografisk til Lillestrøm. LSK Kvinner ble en allianseklubb til Lillestrøm Sportsklubb, og bruker klubbens farger og logo.[78] Det første offisielle møtet mellom klubbene etter navneendringen, var i NMs tredje runde, den 25. mai 2011. Toppserie-laget LSK Kvinner vant 2–0 over 1. divisjonslaget Vålerenga på Valle Hovin Kunstgress.[79] Vålerenga rykket opp til Toppserien foran 2012-sesongen, og siden har begge klubbene spilt på det øverste nivået. I semifinalen i cupen 2017, den 30. september 2017, var første gang Vålerenga slo LSK, og tok seg dermed til sin første cupfinale.[80] Klubbene har møttes i to cupfinaler, LSK Kvinner vant 5–1 i Telenor Arena i 2019, før Vålerenga fikk sin revansje da de vant 2–0 etter ekstraomganger på Ullevaal Stadion i 2020.[81][82] Til Lillestrøm Sportsklubbs årsmøte 23. mars 2022 kom det et kontroversielt forslag om å innlemme LSK Kvinner FK i Lillestrøm Sportsklubb.[83] Da årsmøtene til begge klubbene vedtok å innlemme Team Strømmen som en allianseklubb i 2009, lå det en ambisjon om å at klubbene skulle slå seg sammen. Dette skjedde likevel aldri, og da det nye sammenslåingsforslaget dukket opp i 2022, skapte det en større debatt rundt forholdet mellom de to klubbene.[84][85] Ved et ekstraordinært årsmøte 30. november falt forslaget med 151 stemmer imot, og 7 stemmer for sammenslåing.[86] Etter at denne sammenslåingsprosessen gikk i vasken, har LSK Kvinner FK sett seg rundt etter andre klubber på grunn av økonomiske problemer, og klubben inngikk 29. mai 2024 en intensjonsavtale med Lørenskog IF om en sammenslåing fra og med 2025.[87][88] En endelig sammenslåing vil måtte bli vedtatt av ekstraordinære årsmøter hos begge klubbene.[89] Meritter
Statistikk
Liste over kamperSerie
Cup
Spilt for begge klubber
FotnoterType nummerering
Se ogsåReferanser
Autoritetsdata
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
