|
Ringerike og Hallingdal fogderi Ringerike og Hallingdal fogderi oppsto da Buskerud fogderi ble oppløst i 1708.[1] De to landskapene var fram til 1652 enheter i Akershus len.[2] Akershus len ble til Akershus stiftamt fra 1660,[2] hvoretter Ringerike og Hallingdal ble innlemmet i det nyopprettede Buskerud amt fra 1685.[2] Fogderiene ble administrativt ledet av en kongelig utnevnt fogd, som på folkemunne gjerne ble kalt fut.[3] Fogdeembetene i Norge ble imidlertid opphevet i 1894, og offisielt avviklet i løpet av årene 1888–1919. Det var fogdens ansvar å sørge for at lovbrytere ble framstilt på bygdetinget, gjerne benevnt som «tinget». Han skulle også være tilstede og passe på at alt gikk riktig for seg, men han måtte ikke befatte seg med verken dommen eller dommerens embete. I slike saker ble fogden ofte representert av en fullmektig. I kongens saker og straffesaker fungerte fogden som aktor. Etter at dom var falt skulle fogden påse at straffen ble fullbyrdet. Ellers var fogden oppgaver å inndrive skatter, avgifter og bøter. Han skulle føre tilsyn med offentlige jordeiendommer, utstede bygselsedler til statens leilendinger, og gi tillatelser til nybrottsmenn i allmenningene. Ringerike og Hallingdal fogderi omhandlet fire prestegjeld; Hole og Norderhov (med anneksene Haug, Viker i Ådal og Lunder i Soknedalen) på Ringerike, samt Nes (med anneksene Flå, Gol og Hemsedal) og Ål (med anneksene Torpo og Hol) i Hallingdal.[2] På Ringerike var det tingstue i Hole og Norderhov. I Hallingdal ble tingordningen sentralisert til Nes og Ål omkring 1670.[2] En lovendring i 1687 fastslo at tinget skulle holdes til fastsatte tider i hvert prestegjeld.[2] Hallingdal ble lagt til Buskerud fogderi omkring år 1600, og i 1615 ble Ringerike overført dit fra Hadeland og Ringerike fogderi. Deretter ble navnet endret til Buskerud og Ringerike fogderi. I 1633/1634 blir fogderiet benevnt som Buskerud fogderi i fogderegnskapene for l. mai 1633–1. mai 1634,[4] inntil det i 1708 ble delt i Buskerud fogderi og Ringerike og Hallingdal fogderi. I så måte ble Lauritz Tønder (også kalt Lars Tønder) den første fogden i dette fogderiet, mens Christen Kahrs i 1856 ble den siste. Da Kahrs fratrådte ble fogdegården Follum solgt og fogderiet splittet i to.[5] Kahrs gate i Hønefoss er oppkalt etter fogd Kahrs.[5] Ringerike fogderiRingerike fogderi (med tinglagene Hole med Tyristrand, og Norderhov med Ådal) oppsto ved kgl. res. av 21. april 1856, da Hallingdal (med tinglagene Nes med Flå, Gol og Hemsedal, og Ål med Hol) ble skilt ut som eget fogdedistrikt.[1][6] Ole Anton Owren (1816–1894) fra Molde ble den 22. september samme år utnevnt til fogd i nye Ringerike fogdedistrikt,[6] en stilling han besatte like fram til han gikk av med pensjon fra 1. juli 1889.[6][5] Owrens gate i Hønefoss er oppkalte etter fogd Owren.[5] Carl Ludvig Platou Gjør (1840–1915) fra Stavanger ble den siste fogden over Ringerike. Han ble konstituert til embetet i 1897, men i Buskerud amt ble fogderiene avviklet i 1900,[1] uten at det var foretatt noen nye grensereguleringer siden opprettelsen i 1856. Fogd Gjør blir samme år som avviklingen av fogderiene utnevnt til ny politimester i Ringerike, Modum og Hallingdal, en stilling han virket i til han tok avskjed i 1911. Gjør flyttet deretter til Vinderen i Oslo, hvor han også døde.[7] Fogdene på RingerikeFogdene på Ringerike er kjent fra 1500-tallet og framover,[3][8] men det har variert hvilket fogderi distriktet har tilhørt. I perioden 1898–1919 fases de tradisjonelle fogderiene ut i hele Norge, men i Ringerike fogdedistrikt avvikles fogderiet i 1900.[1] Listen under er ikke nødvendigvis uttømmende.
Geistlig inndeling i 1664Treliste
Herredsinndeling mot slutten av 1800-talletTreliste
Referanser
Autoritetsdata
|
