|
Regent’s Park
 Regent's Park er en av de kongelige parkene i London, beliggende i den nordlige delen av indre London, delvis i City of Westminster og delvis i Camden. Parken har et flateinnhold på nesten 2 km². Opprinnelig var den del av Henrik 8.s jaktmarker, men ble tidlig på 1800-tallet omarbeidet av John Nash til en landskapspark for kongefamilien. I 1841 ble den åpnet for offentligheten.[1] Parken har en ytre ringvei kalt Outer Circle og en indre ringvei kalt Inner Circle, som inneholder den mest velpleide delen av parken, kalt Queen Mary's Gardens. Bortsett fra en veiforbindelse mellom de to ringveiene er parken ellers beregnet på fotgjengere. I syd, øst og det meste av vest er parken omsluttet av elegante terrassehus i mur tegnet av John Nash. Igjennom nordenden av parken renner Regent's Canal, som forbinder Grand Union Canal med London Docks. Parken består hovedsakelig av åpent parklandskap som inneholder en rekke fasiliteter og bekvemmeligheter, herunder hageanlegg, en innsjø med hegrekoloni, vannfugler, båtområde, idrettsbaner og lekeplasser. Den nordøstlige delen av parken inneholder London Zoo. Det er flere offentlige hageanlegg med blomster og planter, inkludert Queen Mary's Gardens i Inner Circle, som inneholder et utendørs teater; Italian Gardens og de tilliggende English Gardens i sydøst; og St. John's Lodge med hage.[2] Like utenfor portene i øst ligger den danske kirke i London. Winfield House, den offisielle residensen til den amerikanske ambassadøren til Storbritannia, ligger på privat grunn i den vestlige delen av parken. Like ved ligger London Business School, og en av byens største moskeer. Dramatiske øyeblikk i parkens historie15. januar 1867 gikk rundt 200 personer på skøyter på det frosne vannet, da isen plutselig ga etter. Dagen før hadde det samme skjedd, og 21 personer havnet i det iskalde, nesten 4 meter dype vannet, men alle ble reddet opp. 15. januar omkom derimot førti mennesker av drukning eller nedkjøling i det som den gang var den verste vær-relaterte katastrofen i britisk historie. Fordi isen hele tiden frøs til så vannet lukket seg, tok det dykkere atskillige dager å få opp de døde som var gått til bunns i sine tunge vinterklær.[3] I dette arbeidet deltok også fiskere fra Kew som slepte nettene sine langs bunnen av vannet. Herr Dunton fra Frederick Street var ute på isen med sine to barn da den «uten et sekunds forvarsel virket som den bare gled bort under oss og slapp oss i vannet på fem fots dybde». Herr Dunton berettet til Oxford Chronicle & Reading Gazette hvordan han så rundt 150 mennesker omkring seg kjempe for livet. «Hoder og armer kunne ses overalt mellom de brukne ismassene. To meter fra meg druknet en liten gutt...Jeg stod slik i nesten en halvtime, sank hele tiden dypere i bunnsølen, til vannet rakk opp til haken på meg. Jeg holdt barna mine så høyt i været som jeg kunne, inntil jeg fikk krampe i beina av kulden.» En unggutt tok seg til sist ut til ham og fikk ham i land.[4] Rundt to tusen stod langs vannet da isen ga etter i 4-tiden om ettermiddagen. Det bidro til tragedien at parkens ansatte hadde staket opp isen langs bredden for å hjelpe vannfuglene til åpent vann. Nyfalt snø hadde også skjult sprekker som var oppstått i isen.[5] 20. juli 1982 eksploderte en IRA-bombe, trolig tidsinnstilt, da Royal Green Jackets holdt sesongens første lunsj-konsert i parken.[6] Det er oppført et minnesmerke for de syv som omkom.[7] Referanser
Eksterne lenker
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
