|
Rathcroghan
Rathcroghan (irsk: Ráth Cruachan, «Cruachans borg») er et kompleks av arkeologiske steder nær Tulsk i grevskapet Roscommon i Irland. Det har blitt identifisert som stedet hvor Cruachan eller Cruachu, den tradisjonelle hovedstaden i Connacht i forhistorisk eller tidlig historisk tid lå. Selv om det er omdiskutert om det har vært bosetning her, har stedet hatt stor betydning som gravplass. Mange viktige rituelle samlinger fant sted her i hedensk og tidlig kristen tid. BetydningArkeologisk  Arkeologisk er Rathcroghan en samling på 240 identifiserte arkeologiske steder innenfor et område på kun 6.5km². Disse strekker seg i over 5 500 år fra neolittisk tid eller bondesteinalderen (4000 – 2500 f.Kr.), via bronsealderen (2500 – 500 f.Kr.) og jernalderen (500 f.Kr. – 400 e.Kr.) fram til senmiddelalderen.[1] Disse stedene består steinaldergraver og rundt 28 kongelige gravhauger fra bronsealderen og jernalderen, stående steiner (bautasteiner), store ringborger (bosetninger) fra tidlig middelalder[2] og steder for seremoniell innvielse (óenach eller tingsted).[3] Dessuten linjeformet jordvoller, steinborger og stor rituell helligdom fra jernalderen.[1] Nath Í mac Fiachrach, også omtalt som Dathí, er en semi-historisk konge på 400-tallet, som er assosiert til en to meter høy stående stein ved Rathcroghan. Legendene hevder at han var den siste hedenske konge i Irland og som døde da han ble rammet av lynet i Alpene.[2][4] De kanskje mest fascinerende av disse stedene er blant annet Rathcroghanhaugen (fra flere perioder),[5] fokuspunktet for det irske eposet Táin Bó Cúailnge («Krøttertyveriet i Cooley»);[5] den merkelige grotten til Oweynagat («Kattenes hule»);[6] og Mucklaghs, en par med storslåtte rekker av lineære jordvoller uten åpenbar funksjon;[7] og Carbs middelalderkompleks, fra dette sentrale punktet er det utsyn over resten av landskapet ettersom det ligger på høydepunktet av en ås på omtrent 120 moh.[8] Litterært Det er også et viktig sted innenfor irsk mytologi og et litterært synsvinkel, særlig som sete for Ailill og Medb, konge og dronning av Connachta (etterkommere av Conn) i Ulster-syklusen. Åpningssekvensene i Táin Bó Cúailnge og Táin Bó Flidhais fant sted her. Disse forsamlingene fant sted på viktige tidspunkter i året, vanligvis ved skiftende årstider, og var anledninger for dommer som ble avsagt, for konger som ble kronet eller innviet, og for store fester og underholdning.[1] Rathcroghans betydning er også registrert i litteraturen fra tidlige middelalder er som én av de tre viktigste gravstedene i Irland, de to andre er på markedet til Tailtiu[9] og ved Brú na Bóinne.[10] Det er mange historiske referanser til Rathcroghan nedtegnet i manuskripter fra tidlig middelalder, blant annet Lebor na hUidre fra 1100-tallet. Det ble sagt at Rathcroghan kunne gi inngang til underverden, beskrevet i middelalderen som «Irlands port til helvete», via Oweynagat.[6] Grotten har assosiasjoner til den hedenske festivalen Samhain, opphavet til Halloween,[11] i tillegg til at den blir beskrevet som fit abode, «passende bosted», til Morrigan, en keltisk gudinne i det førkristne Irland, hovedsakelig knyttet til krig og skjebne.[12] Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
,_Co_Roscommon,_Ireland.jpg)
