Rasmus Effersøe

Rasmus Effersøe
Født		30. mai 1857[1] Tvøroyri
Død		23. mars 1916[1] (58 år) Tórshavn
Beskjeftigelse		Lyriker, politiker, bonde
Embete		Medlem av Færøyenes lagting
Søsken		Oliver Effersøe Poul Effersøe
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Gamli kirkjugarður
Rasmus Effersøe på Commons

Rasmus Christoffer Effersøe (født 30. mai 1857 i Trongisvágur, død 23. mars 1916 i Tórshavn) var en færøysk agronom, dikter og politiker.

Han studerte i Danmark og Sverige, og arbeidet som landbruksveileder. Han var en av de ni mennene som bød inn til Julemøtet i 1888, et møte som regnes som startet på Færøyenes selvstendighetskamp, og regnes sammen med Jóannes Patursson som drivkraft i arbeidet. Sammen med Patursson stiftet han Føringafelag, og var redaktør av foreningens blad Føringatíðindi, det første bladet skrevet på færøysk.

Effersøe var også redaktør av bladene Dúgvan og Dimmalætting, skrev for teateret, spilte selv teater, og diktet blant annet følgende dikt

• Førøya landið (en fedrelandssang)
• Alfaðirs eygu jarðarríki skoða (Allfaders øye jorderik vokter)
• Eitt heim, eitt varandi heim ei her
• Eg minnist úr gomlum søgum [1] Arkivert 11. mars 2019 hos Wayback Machine. (Jeg minnes fra gamle sagaer)
• Úr øllum ættum koma vindar [2] Arkivert 11. april 2016 hos Wayback Machine. (Fra alle retninger samles vinden)

Effersøe gjenkjennes som «Den gamle digter» på s 35 i William Heinesens roman De fortapte spillemenn. En byste av Effersøe, laget av Anne Marie Carl Nielsen ble i 1933 reist foran Tinghuset i Tórshavn. Slektsnavnet kommer fra Effersey (Örfirisey) på Island.

Han var sønn av sysselmann Gudmund Christie Laurentius Isholm Effersøe, og bror av Poul Effersøe og Oliver Effersøe.

• Jógvan Isaksen: «Færøysk litteratur» (1993), s. 100.

• «Mens vi venter på nationalteatret» (2004)
• Statuer i Tórshavn
• Lagtinget om statuen Arkivert 30. mars 2006 hos Wayback Machine.