Raoul Heide
Raoul Heide (født 13. oktober 1888 i Paris, død 21. februar 1978 i Sartrouville, Yvelines) var en dobbelt[2] norsk OL-fekter som vant Norges første VM-gull i fekting. Han virket fra 1909[3] som tannlege i Paris der han var oppvokst. Faren var norsk tannlege. Under den første verdenskrig gjorde han tjeneste i Fremmedlegionen.[4] Heide ble av sin lege anbefalt å begynne å fekte. Det gjorde han i 1919 i Salle Baudry med H. Boutain som fektelærer. Etter fjorten måneder vant han en kårdekonkurranse i Milano.[5] Det var i EM i Paris i 1922 han vant gull, med finaleseier over den franske Lionel Liottel (1885–1968). Dette var i praksis et verdensmesterskap, og ble da også fra 1936 benevnt som et verdensmesterskap. Neste norske VM-medalje i fekting skulle ikke komme før i 2005, da ved Claus Severin Mørch. Heide foretok samme året sin første tur til Norge på ni år, og var da med på det nasjonale fektestevne i Trondheim, hvorpå han på returen til Paris var innom København og vant det danske mesterskapet.[4] Heide vant også noen andre turneringer i Frankrike og Italia.[6][7] Han representerte Oslo Fekteklub og var norsk statsborger, men bodde mesteparten av livet i Frankrike. Etter den andre verdenskrig var han spesielt aktiv for å få sving på den norske fektingen og en tid virkende som skoletannlege i hovedstaden.[5] Heide fikk arrangert landskamper og drog i 1949 med seg landslaget til Kairo der de imponerte.[8] Han var også Norges representant i Det internasjonale fekteforbundet og president i den tekniske komité for verdensmesterskapene i 1937 og i 1947, såvel som for Sommer-OL 1948 i London.[9] Og på hans åttiårsdag ble det nevnt at han satt i directorie tecnique for Sommer-OL 1968 i Mexico City, et verv han også hadde hatt i Sommer-OL 1952 i Helsingfors og Sommer-OL 1960 i Roma.[7] Han var æresmedlem i Det internasjonale fekteforbundet og i 1965 president i Norges Fekteforbund. Raoul Heide var sønn av Ragnvald Heide (1860–1917) og Ragna Sofie Valborg Schibsted (1863). Faren var tannlege (som to av sine brødre) og tilbrakte sitt yrkesaktive liv fra 1885 til 1917 som tannlege og professor i Paris,[10] men var også med på å få systematisert den offentlige barnetannpleien i Norge.[11] Farens praksis ble i 1917 overtatt av broren, Albert Heide. Meritter
Referanser
Eksterne lenker
|