Rangers’ konkurs og degradering i 2012

Rangers' konkurs og degradering i 2012 ble utløst av den skotske fotballklubben Rangers i august 2011 da den svenske klubben Malmö FF slo Rangers ut av Mesterligaens tredje kvalifiseringsrunde. I de to foregående sesongene hadde de som skotsk mester gått rett til gruppespillet, og hadde gjennom inntektene fra denne turneringen kunne håndtere klubbens store gjeld.^[1] Ved at klubben i sesongen 2011-2012 ikke kom til gruppespillet, falt inntektene dramatisk og dette utløste panikk i klubben og økonomiske problemer da klubben hadde gjort seg økonomisk avhengig av gruppespill i Mesterligaen.^[1]

13. februar meldte Rangers at klubben tok de første rettslige skritt for å kunne bli satt under administrasjon på grunn av skattekrav og anklager for misbruk av sysselsettingsmidler. Det offentlige kravet var på 9 millioner britiske pund. Totalt gjorde dette at det samlede kravet mot klubben ble på mer enn 75 millioner britiske pund.^[2] En klubb som er satt under administrasjon blir automatisk fratrukket 10 poeng og kan ikke styrke spillerstallen.^[2] Dette ble iverksatt dagen etter av Scottish Premier League^[3] og klubben ble satt under administrasjon av London-kontoret til det amerikanske finans- og investeringsselskapet Duff & Phelps.^[4]

Duff & Phelps opplyste 16. februar at de ikke kunne finne hvor midlene fra et lån på 24 millioner pund fra billettselskapet Ticketus med sikkerhet i fremtidig salg av sesongbilletter hadde blitt av.^[4][5] Klubbens styreleder i 2009-2011, Alastair Johnston, opplyste samtidig at han hadde bedt de skotske påtalemyndighetene Crown Office and Procurator Fiscal Service om å etterforske om det hadde skjedd et bedrageri i forbindelse med at dagens eier Craig Whytes overtok klubben 24. mai 2011.^[4] Whyte fjernet da Johnston som styreleder og innsatte seg selv. 21. februar opplyste Whyte at lånet fra Ticketus, som var et forskudd på de neste tre års salg av sesongbilletter, var blitt brukt til å overta klubben.^[6] Pengene ble brukt til å slette en gjeld klubben hadde hos Lloyds Bank Group, noe som var en forutsetning for at Whyte skulle få overta klubben for et pund. Denne gjeldslettingen skulle skje med «friske penger», stedet ble disse pengene ført som et lån Whyte hadde gitt klubben.^[7] 23. mars avviste retten av behandle administratorenes krav om at denne avtalen skulle annulleres, men fastslo at Ticketus' krav ikke hadde noen særstatus overfor de andre kreditorene.^[8] Skattekravet økte månedlig, og det endelige beløpet ble ikke endelig fastsatt.^[9] Det skotske fotballforbundets granskning av Whyte konkluderte med at han var uegnet til å drive en klubb som Rangers.^[10] samtidig som administratorene fra Duff & Phelps understreket at Whyte ikke ville ha noen økonomisk gevinst som følge av denne situasjonen eller ved et salg av klubben som en del av en refinanisering.^[11]

Scottish Premier League uttalte 5. mars at Rangers risikerte å bli utvist fra serien dersom det viste seg at klubben har foretatt skjulte utbetalinger til spillerne, eller foretatt andre ulovligheter. Alle ytelser til spillerne skal gå fram av kontraktene og registreres som en del av spillerregisteringen.^[12] Påstander om slike irregulariteter ble fremmet av tidligere Rangers-direktør Hugh Adam.^[13] Dersom dette var tilfelle, vil det av Scottish Premier League bli vurdert som juks og alle kamper hvor spillere med slike avtaler er blitt benyttet, vil kunne bli endret til 0-3 tap for Rangers.^[14] I verste fall kunne dette medført at de tre mesterskapene Rangers vant mellom 1997 og 2003 (1999, 2000 og 2003) ville blitt fratatt klubben.^[15]

Klubben hadde en frist fram til utgangen av mars 2012 å få en avtale med alle sine kreditorer. Dersom denne fristen ikke ble nådd, ville ikke klubben få lisens av UEFA til å delta i Mesterligaen 2012/2013 eller Europaligaen.^[2][16] Klubbens administratorer uttalte allerede 7. mars at dette ikke ville kunne la seg gjøre.^[17][18], hvilket heller ikke skjedde. En utestengning fra Mesterligaen, som klubben senere sportslig ble kvalifisert til gjennom sin 2.-plass i serien, medførte et betydelig inntektstap, i forhold til klubbens tidligere årlige inntekter.^[9]

Klubbens administratorer arbeidet lenge med å få til en avtale om frivillig lønnsreduksjon og spilleravgang uten å lykkes.^[19] Spillerne Gregg Wylde og Mervan Celik forlot imidlertid klubben 6. mars uten å få sluttpakke, for å bidra til at andre ansatte med større økonomiske forpliktelser kunne bli spart.^[19] 8. mars aksepterte to av klubbens stjernespillerer, Steven Whittaker og Steven Naismith et lønnskutt på 75 %,^[20] noe som la grunnen til en lønnsavtale med spillerne dagen etter.^[20] Etter at denne avtalen var i havn, ble det kunngjort at klubben ville være i stand til å gjennomføre de resterende ni kampene som gjensto av sesongen.^[21]

Samtidig arbeidet administratorene med å få nye eiere inn i klubben som sammen med kostnadsreduksjoner kan sikre at det ikke blir nødvendig med masseoppsigelser.^[22] Samtidig ble det forsikret at i alle alternativer det ble arbeidet med, skulle Rangers fortsette som fotballklubb^[22] selv om det hersket en viss usikkerhet om klubben var i stand til å fullføre sesongen.^[23] Administratorene hadde pr 25. mars fått inn fem bud på klubben, også fra utlandet samt en gruppe bestående av tidligere Rangers-direktør Paul Murrey og billettfirmaet Ticketus som sitter på sesongbillettinntektene for de neste tre årene, og tok sikte på å ha et salg klart innen utgangen av sesongen.^[24] Etter budfristen 4. april, arbeidet administratorene videre med tre av budene.^[25]

Administratorene fra Duff & Phelps opplyste 5. april at Rangers' samlede gjeld gikk opp mot 134 millioner britiske pund, hvorav 94 millioner var til skattemyndighetene og andre offentlige krav mot klubben, men inkluderte ikke ubetalte lønnskostnader.^[25] Samtidig ble det opplyst at klubben også skyldte tilsammen 2,3 millioner britiske pund til 12 andre fotballklubber, blant dem Celtic (£40 337), Hearts (£800 000), Dunfirmline (£83 370) Dundee United (£65 981) og Inverness (£39 805) i Skottland, de engelske klubbene Manchester City (£328 248), Chelsea (£238 345) og Arsenal (£136 560) og av øvrige europeiske klubber hadde Rangers gjeld til Rapid Wien (£1 011 763), St. Étienne (£252 212), Palermo (£205 513) og Örebro (£150 000).^[25] Samlet hadde klubben 276 kreditorer og gjelden hadde økt med mer enn £2,5 millioner siden klubben ble satt under administrasjon.^[25]

Erfaringene rundt Rangers problemer har medført at SPL vurderer skjerpede krav til klubbens såkalte «økonomisk fair play». Disse nye reglene vi blant annet kunne medføre at et lag som blir satt under administrasjon vil kunne ble fratrukket 15 poeng (mot 10 i dag), samt at dersom et lag som slår seg konkurs og overfører spillerrettighetene til et nytt selskap, vil det nye selskapets lag blir fratrukket 10 poeng ved sesong start de kommende to sesongene. Signaliseringen av de nye, mulige reglene har medført en forsinkelse av salgsprosessen, da rammebetingelsene for en ny eier ser ut til å bli endret.^[26]

23. april 2012 ble det meldt at Rangers fikk et 12 måneders forbud mot spillerkjøp, løpende fra 1. september og kan i denne perioden bare signere nye spillere som er under 18 år.^[27] Samtidig fikk klubben en bot på 160 000 pund, blant annet for å ha brakt sporten i vanry.^[27] Klubbeier Craig Whyte ble også utelukket for livstid fra å ha en rolle i skotsk fotball.^[27] Sanksjonene mot klubben vakte sterke reaksjoner blant klubbens tilhengere og administratorene fra Duff & Phelps hevdet at dette vanskeliggjorde salgsprosessen av klubben^[28] og manager Ally McCoist fryktet at reaksjonene vil ta livet av klubben.^[29] McCoist gikk dagen etter ut og tok avstand fra de truslene som var framsatt mot ansatte i Skottlands fotballforbund.^[30]

3. mai gikk det mot et salg til den amerikanske forretningsmannen Bill Miller^[31] som ville betale rundt 170 millioner kroner for klubben, og lovet streng økonomisk styring av denne framover.^[32] 8. mai ble tilbudet trukket, blant annet på grunn av motstanden fra supporterne og at den informasjon han hadde fått var «mer optimistisk enn realistisk».^[33] 13. mai ble det meldt at klubben var solgt til et internasjonalt konsortium bestående av 20 enkeltpersoner fra hele verden, ledet av tidligere direktør for Sheffield United FC, Charles Green for rundt 85 millioner kroner.^[34]

Da SPL 18. juni 2012 la fram terminlisten for sesongen 2012-2013, var Rangers plass erstattet med «Club 12», da det ikke var klart om Rangers ville få beholde plassen, og eventuelt under hvilket navn.^[35] De nye eierne av Rangers ønsket å overførte lisensen og eiendommer til et nytt selskap^[36] men dette måtte godkjennes av alle lagene i SPL med en 8-4 majoritet.^[37][38] Dernest ønsket de å kvitte seg med Rangers' gjeld ved å slå det opprinnelige selskapet konkurs.^[38] Denne formen for gjeldssanering møtte imidlertid motstand blant de øvrige klubbene, da de mente dette krenket idrettens og SPLs integritet.^[37] Tilsvarende møtte forslaget stor motstand blant de andre lagenes supportere.^[39] 25. juni 2012 ble det meldt at tilstrekkelig mange av SPL-klubbene motsatte seg at det nye selskapet skulle få spillelisens, slik at dette ble blokkert,^[40] til tross for at dette medførte økonomiske for disse lagene.^[41]

Også et forslag om at Rangers skulle få den ledige plassen i First Division møtte motstand.^[42] Dette vil kreve en majoritet på 75%, eller støtte fra 22 av 29 klubber i Scottish Football League. Alternativt måtte den nye klubben starte i tredje divisjon og eventuelt spille seg opp. Den 12.-plassen i SPL kunne enten bli overtatt av Dunfermline (som rykket ned fra SPL etter 2011-2012-sesongen) eller Dundee som kom på andreplass i First Division. Dunfermline påberopte seg plassen,^[43] men den ble senere tildelt Dundee.

4. juli 2012 vedtok klubbene i SPL at Rangers' nye eierselskap ikke skulle på spillelisens i SPL.^[44] Alle klubbene stemte imot, bortsett fra Kilmarnock FC som avsto og Rangers selv som stemte for.^[44]

13. juli 2012 vedtok klubbene i SFL at Rangers ikke skulle få den ledige plassen i First Division, og det ble dermed klart at klubben fra og med 2012/13-sesongen måtte spille i skotsk tredjedivisjon.^[45]

Som følge av at Rangers' «eiendeler, forretningsdrift og historie» er blitt solgt til et nytt selskap mens det gamle selskapet The Rangers Football Club plc ble avviklet, er det reist spørsmål og blitt tolket ulikt om det nye Rangers-selskapet kan bli ansett som en videreføring av den klubben som offisielt ble stiftet i 1872.^[46] Rangers Football Club er i media blitt beskrevet som en «ny klubb»,^[47] mens klubbdirektør Charles Green har hevdet at «dette er fortsatt Rangers»,^[48] og lederen av SPL Neil Doncaster har hevdet at «dette er en eksisterende klubb selv om det er et nytt selskap».^[49]

20. august 2012 suspendere Falkirk en av sine kampspeakere etter at han omtalte Rangers som «the Sevco Franchise». Sevco var det nye selskapets formelle navn fram til det ble endret til The Rangers Football Club Ltd.^[50]

Pr november 2012 etterforsket SPL fortsatte anklagene mot Rangers om at klubben opererte med doble kontrakter.^[51] David Murray har benektet at det foregikk noen form for juks i den tiden han eide Rangers.^[52] SPL satte i august 2012 ned en uavhengig kommisjon som skulle undersøke saken.^[53] Av ulike årsaker kom ikke kommisjonen igang før i slutten av januar 2013.^[54]