|
Rådhusgata er en gate i Sandefjord sentrum som går fra Bjerggata i øst, gjennom murbyen med byens handlestrøk på begge sider av Byparken, til Dronningens gate og Aagaards plass i vest. Frem til bybrannen i 1900 het gaten Nygaden.[1] I øst ligger en rekke trebygninger.
Langs gaten
- Nr. 1 Sandefjord og Sandeherreds ungdomsforening, arkitekt Haldor Larsen Børve, 1909, en etasje med loft. Murbygning i spekket tegl med pussdetaljer rundt vinduene og dører, rød tegl på taket, et tre ved inngangen. Sandefjord KFUK/KFUM har holdt til her, og bygningen ble brukt til trykkeri for den illegale avisen Norsk Gjenreisning under annen verdenskrig.[2]
- Nr. 2A, trehus i halvannen etasje bygget 1857 som Sandefjords første sykehus, om- og påbygget 1959, siden brukt som sykehjem.[3]
- Nr. 2B, Sandefjord fengsel, i drift med 13 plasser for kvinner.[4] Trebygning ferdig 1862, sveitserstil, tidligere brukt som rettssal og til bystyre- og formannskapsmøter. Tilhører trehusmiljøet rundt Bjerggata.
- Nr. 5, Sandefjord bedehus, innviet 1878, frittstående trehus bygget av Sandefjords og Sandeherreds Indremission, som var knyttet til Hans Nielsen Hauges bevegelse. Bedehuset var midlertidig kirke fra den første Sandefjords kirke brant i bybrannen i 1900 til ny kirke sto ferdig i 1903.[5]
- Nr. 8 er et trehus i to etasjer med halvvalmet, nokså bratt tak, oppført 1858. Gatefasaden med raftekledning er stram og symmetrisk i stilen empire. Denne formen var vanlig i distriktet fra siste halvdel av 1700-tallet, og mange bygårder på 1800-tallet fikk denne hovedformen. Kortsiden mot vest ligger mot et åpnet lite byrom dannet av langsiden av nr. 10 også.[6]
- Nr. 9 murgård i tre etasjer pluss loft, arkitekt Gustav Guldbrandsen, ferdig 1900. Vinduene har teglomramming i buer. Jugend smijernsrekkverk på balkong i tredje etasje. Kaffistova, eiet av Sandefjord og Sandeherred mållag, holdt til her.[7]
- Nr. 10, Linaaegården, fremspring med altan i 1. etasje, empire, ellers lik nr. 8, bygget samtidig av skipsmegler Jean Borelly Linaae. Huset hadde hage mot Storgata. Etter en påsatt brann i 2011 ble bygget revet samme år.[8]
- Nr. 11, Privatbanken, tegnet av arkitekt Haldor Børve, sto ferdig i 1912. Byggherre var Aktiekreditbanken i Sandefjord, senere under navnet Sandefjord Privatbank, i dag DnB. Fasaden er i naturstein: grå larvikitt og rød tønsbergitt. Ved en utvidelse langs Rådhusgata i 1960-årene ble det brukt samme materialer.[9] Banken er en viktig del av byrommet Byparken, som halve parkens vestvegg.[9]
- Nr. 12, bygget for Samdefjord postkontor 1914, murbygning i tre etasjer og loftsetasje med markerte gavloppbygg og skifertak. Første etasje er kledd med naturstein, de andre etasjene har grå puss med flate, hvite søylemarkeringer (pilastre), og hjørnet er rundt. Bygningen har også vært telegraflokale og har Telegrafen over hovedinngang fortsatt, hvilket også var navn på et serveringssted som holdt til her.[10]
- Nr. 14, Himberggården, murgård bygget rett etter bybrannen i 1900 med rik ornamentikk, hjørnegavler og ark med spir mot Byparken. Bygningen fikk en tredje etasje i 1939 og pusset fasade uten ornamentikk. Vinsamlaget og Ølsamlaget holdt til her tidlig på 1900-tallet.[11]
- Nr. 16, et lite trehus bygget som bolig av byens første fast ansatte lærer Mathias Hansen Raastad i 1801 eller 1802. Huset ble solgt til kommunen i 1885 og frem til 1904 brukt til brannstasjon. Vekterne og politiet har også holdt til i bygningen. I dag ligger bygningen inne på Byskolens område og er skolefritidsordning (2012).[12]
Bilder
Se også
Referanser
- ^ Tollnes 2010, side 122.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 182.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 188.
- ^ Sandefjord fengsel. kriminalomsorgen.no. Besøkt 23. januar 2022.
- ^ Tollnes 2010, side 115–16.
- ^ Tollnes 2010, side 114–15 og Bevaringsplakat 2012, side 54.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 65.
- ^ Tollnes 2010, side 114–15 og «Historien om Linaaegården». Sandefjords Blad, 2011. og «Kulturbyen». Dagsavisen.no, 7. desember 2011. Besøkt 21. januar 2022.
- ^ a b Tollnes 2010, side 103.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 51.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 48.
- ^ Tollnes 2010, side 102 og Bevaringsplakat 2012, side 44.
Litteratur
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
Eksterne lenker
|
