Potetkjeller

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Jordkjeller. Angitt grunn: Det kan virke som potetkjeller og jordkjeller er såpass like tema at disse kan samles under artikkelen jordkjeller?

Potetkjeller er en kjeller konstruert spesielt for å lagre poteter og andre rotvekster.^[1] Poteter måtte verken lagres for varmt eller lyst, samtidig som de må ha et frostfritt og ikke alt for tørt eller fuktig miljø. Denne typen kjeller ble gjerne helt eller delvis gravd ut i bakken, enten som frittstående jordkjeller eller som en del av en utgravd og steinsatt grunnmur under et våningshus eller et av de andre husene på gården. Sånne kjellere hadde ingen lysåpninger, og ofte var bare inngangen i fronten av kjelleren synlig.

Løsningen var å legge et par lag med stein til golv, bygge vegger enten av stein eller plank, sette tak over og dekke det hele med jord eller torv i tykkelse nok til at frost og fuktighet ikke trengte gjennom. Golvet ble så dekket med plankebord for å gjøre uthenting lettere. Det hele måtte ligge litt høyt slik at heller ikke grunnvannet tok turen innom.

Mange slike er siden glemt lenge nok til at de grodde ned, og feilaktig ble regnet for gravhauger.

Landets kanskje «viktigste» potetkjeller eller «jordeplekjeller», som noen sier lokalt, finnes på Skeibrok på Lista. Her arbeidet den kjente billedhuggeren Mathias Skeibrok; han hadde fjernet taket på sin potetkjeller og lagt et glasstak over. Skeibrok var Gustav Vigelands veileder og har blant annet hugget kunstverket «Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt» (1894), som smykker gavlen i fasaden på Midtbygningen (Domus Media) på det nåværende juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

• Jordkjeller