|
Portstewart
Portstewart (irsk: Port Stíobhaird)[2] er en liten by i grevskapet Derry i Nord-Irland. Det er en badeby, noe bedre enn nabobyen Portrush, som ligger i rett over grensen til grevskapet Antrim. Turisme er en viktig næringsvei. Dens havn og naturskjønne gangveier og stier langs kysten danner en atlantisk promenade som fører til er kjent for sine fine strand, som er spesielt populær feriegjester om sommeren og surfere året rundt. Byen har tre golfbaner, som alle tilhører Portstewart Golf Club. Å spille golf der er en spesiell utfordring på grunn av den sterke vinden som nesten alltid blåser inn fra Atlanterhavet. Stranden er i overkant 3 km lang, og eies av National Trust. Byen hadde en befolkning 7 854 innbyggere ved folketellingen i 2021.[1] Beskrivelse Portstewart var et populært feriemål for viktorianske middelklassefamilier. Den lange, halvmåneformede strandpromenaden er skjermet av steinete nes. Det er en rimelig velstående by. Dette er et av de mest velstående områdene i Nord-Irland. I en indeks for valgavdelinger i Nord-Irland ble valgkretsen Strand Ward, som det meste av byen er innenfor, er byen rangert som nummer 570 av de 582 avdelingene.[3] Boligprisene i Portstewart har vært blant de høyeste i Nord-Irland.[4] Tidligere bodde mange av studentene fra University of Ulster i Coleraine i Portstewart, men etter at byen popularitet har økt er det få studenter som har råd til å bo der. Portstewart er en av de mest integrerte byene i Nord-Irland med den religiøse demografien som ligner på befolkningen i Nord-Irland som helhet. Relasjonene i samfunnet er generelt gode i byen. Dominican College, en katolsk grammatikkskole, er en av hovedskolene i området.[5] På klippen som ruver over den vestlige enden av strandpromenaden ligger et kloster med en internatskole. HistoriePortstewart ble grunnlagt i 1792 av John Cromie, som oppkalte den etter sine forfedre på morssiden, Stewarts of Ballylesse.[6] En løytnant Stewart sies å ha fått en leiekontrakt av et landområde fra Alexander MacDonnell, 5. jarl av Antrim, i 1734.[7] Før dette var området tidligere kjent på irsk som Port na Binne Uaine, et navn knyttet til den nærliggende øya og bydistriktet Benoney (en anglifisering av Binne Uaine).[2] Navnet Port na Binne Uaine brukes fortsatt i dag sammen med den irske versjonen Port Stíobhaard.[8] Portstewart utviklet seg til en badeby av beskjeden størrelse på midten av 1800-tallet under påvirkning av en lokal utleier, John Cromie. Dens utvikling og vesen ble sterkt påvirket av den puritanske følsomheten til familien Cromie hvor uken syvende dagen, sabbatsdagen, var hellig grunnet Guds påbud i Bibelen.[9] I tillegg kom den påfølgende motstanden mot en jernbaneforbindelse på midten av 1800-tallet.[10] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
