|
Per Oftedal
Per Oftedal (født 18. oktober 1919 i Stavanger, død 20. juni 1992) var en norsk genetiker og professor,[1] samt visesanger. Efter examen artium i 1941 fra reallinjen ved Stavanger katedralskole, flyktet han til Sverige under den andre verdenskrig. I 1952 fikk han cand.real. innen zoologi, kjemi og fysikk. I 1959 fikk han doktorgrad på avhandlingen «Om de genetiske virkninger av radioaktivt fosfor innebygget i arvestoffet hos bananfluer». Han ble i 1962 sjef ved Norsk Hydro-instituttet for kreftforskning ved Radiumhospitalet og satt til 1970, da han ble professor i generell genetikk ved Universitetet i Oslo.[2] Oftedal var medlem av den internasjonale strålevernkommisjon (ICRP) mellom 1971 og 1980. Videre var han med i Statens atomtilsyn og Giftnemnda for landbruket. Han skrev og fremførte viser og var i 1940-årene med på å starte Visens venner og tok del i utgivelser de stod for.[3] FamilieHan var av Oftedal (slekt), sønn av Lars Oftedal (1877–1932) og Alice Stephansen (1877–1938). Han var lillebror til lege og sosialminister Sven Oftedal (1905–48), samt redaktør og stortingsmann Christian Stephansen Oftedal (1907–55). Per giftet seg først[4] med Berit Ween (1914–41, datter av Einar Sigurd Ween), dernest med skolepsykolog Dagny Galtung (1920–62, søster av Johan Galtung)[5] og til sist med psykolog Gudrun Ødegaard (1924–2008).[6] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
