|
PartikulærkassenPartikulærkassen (også Chatolkassen) var et pengefond under det danske eneveldet som sto til kongenes personlige rådighet og var adskilt fra statskassen. Partikulærkassen eksisterte fra 1699 til 1848 da eneveldet falt. Partikulærkassen sto til kongenes disposisjon til dekning av deres personlige utgifter. De første årene ble pengene mest benyttet til innkjøp av kunst. Det kunne hende at kongen tilsto midler fra kassen til foretagender av offentlig eller halvoffentlig karakter, slik som offentlige byggeforetagender m.m. Partikulærkassens inntekter kom fra forskjellige offentlig inntekter, som inntekter fra Øresundstollen, den nordenfjeldske tollen i Norge, schutzgeld for jøder m. m. Til partikulærkassen ble også innbetalt beløpene som var prisen for å bli adlet av unionskongen på 1700-tallet, bl.a. fra Ancher for adelsnavn Anker, Gelmuyden for Gyldenkrantz, Hagerup for Gyldenpalm og Leopoldus for Løvenskiold, ifølge Albert Fabritius: Danmarks Riges Adel, København 1946, side 52, 55 og 57. På 17-og 1800-tallet fikk en del danske og norske forfattere bidrag fra Partikulærkassen. Johan Nordahl Brun fikk 100 riksdaler som en oppmuntring etter at Det kongelige Teater hadde hatt premiere på hans stykke Zarine den 17. februar 1772. Salmedikteren Birgitte Cathrine Boye mottok støtte to ganger; både i 1778 og 1780 og begge ganger mottok hun 100 riksdaler. I 1842 ble forfatteren Christian Winther tilstått 600 riksbankdaler årlig. Han skulle motta beløpet inntil han fikk en fast ansettelse, noe som først inntraff 11 år senere, i 1853. Kilder |
