|
Paris-traktaten av 1815 Paris-traktaten av 1815 ble signert den 20. november 1815 etter Napoléons nederlag og påfølgende abdikasjon. I februar 1815 hadde Napoléon unnsluppet fra sitt eksil på Elba og nådde Paris den 20. mars og med det begynte det som senere ble kalt de hundre dagene. Den 22. juni 1815, fire dager etter Frankrikes nederlag i slaget ved Waterloo ble Napoléon overtalt til å abdisere og Ludvig XVIII av Frankrike tok igjen over som statsleder. Paris-traktaten av 1815 var betraktelig hardere mot Frankrike enn Paris-traktaten av 1814 som hadde blitt forhandlet frem av Talleyrand, en annen grunn var støtten Napoléon hadde fått under «de hundre dagene». Frankrikes størrelse ble satt til landets grenser i 1790 og mistet således erobringene av de revolusjonære armeene fra årene 1790-1792 som den foregående traktaten hadde latt Frankrike beholde. Frankrike ble også pålagt å betale 700 millioner franc i skadeserstatning og for egen regning underholde en alliert okkupasjonsstyrke på 150 000 soldater i den østlige delen av landet, fra Den engelske kanal til grensen mot Sveits i fem år. Hensikten med okkupasjonsstyrken var dels å sikre nabostatene fra en ny revolusjon i Frankrike og dels å sørge for at landet betalte krigsskadeserstatningen. Eksterne lenker |
