|
Ol’ Man River«Ol' Man River» er en amerikansk sang med melodi av Jerome Kern og tekst av Oscar Hammerstein II. Den var med i musikalen Show Boat fra 1927[1] og kontrasterer datidens afrikansk-amerikanske nød og strev med den uendelige og omsorgsløse strømmen til Mississippi River fra ståstedet til en stuer på en showboat.[2][3] Den blir fremført komplett, én gang, av stueren Joe som reiser med båten. Den blir sunget tre ganger til i korte repriser. Joe tjener som et slags enmanns gresk kor og sangen, når den blir gjentatt, kommenterer handlingen, som om den sier: «This has happened, but the river keeps rolling along anyway». Sangen er notabel for tre aspekter: Den lyriske pentatoniske skalamelodien, temaene om hardt arbeid og sosial klasse, metaforen til Mississippi og som basssolo (sjeldent i musikaler, soloer med barytoner og tenorer er vanligere). Forskjellige versjonerSangen ble først fremført i den opprinnelige sceneoppsetningen av Showboat 27. november 1927 av Jules Bledsoe, som også sang den i den delvise talefilmen Show Boat fra 1929,[4] selv om denne filmversjonen hadde lite å gjøre med teatermusikalen. Den mest berømte fremførelsen av den, som fremdeles blir lagt merke til, ble sunget av Paul Robeson i James Whales klassiske filmversjon av Show Boat fra 1936.[5] (Robeson hadde først fremført sangen i London-oppsetningen av musikalen i 1928, i nyoppsetningen på Broadway i 1932 og hadde også spilt den inn på plate med Paul Whiteman's Orchestra tilbake i 1928). Paul Robeson med orkester spilte den også inn i London 12. september 1930. Den ble utgitt på 78-platene HMV B 3653 (i Storbritannia), HMV X 4603 og på HMV A.L. 2949 (i Norge). Mange musikere og musikkgrupper har gjort coverversjoner av den, innbefattet The Beach Boys, Ray Charles, Sam Cooke, Jim Croce, Bing Crosby, Screamin’ Jay Hawkins, Al Jolson, Django Reinhardt og Jimmy Ricks and the Ravens. Den blir betraktet som en amerikansk klassiker. William Warfield sang den i filmversjonen av Show Boat fra 1951,[6] en annen utførelse som har blitt meget berømt (Den ble hans signatursang, og han fremførte den flere ganger på TV). Den berømte bassangeren i The Temptations, Melvin Franklin, var kjent for å synge den på de fleste konsertene og ble til slutt hans signatursang. Judy Garland, én av de få kvinnelige sangerne som har forsøkt seg på «Ol' Man River», sang en kraftfull utførelse av sangen på sitt TV-show i 1963 og spilte den også inn på plate. Blant de mindre velkjente sangerne som har fremført «Ol' Man River» på TV, er Dan Travis, Jr., som sang den i TV-biopicen Ziegfeld: The Man and His Women fra 1978 og P.L. Brown, som sang den i Paper Mill Playhouse's versjon av Show Boat,[7] som ble sendt på PBS. Andregenerasjons melodiFra musikalens sang «Cotton Blossom» er notene i frasen «Cotton Blossom, Cotton Blossom» de samme som i frasen «Ol' Man river, dat Ol' Man River», men omvendt. «Cotton Blossom» ble imidlertid skrevet først og «Ol' Man River» ble skrevet først etter at Kern og Hammerstein II innså at de trengte en sang til å avslutte den første scenen i musikalen med. Hammerstein II besluttet å anvende idéen om Mississippi River som basis for sangen og bad Kern om å anvende melodien som stuerne sang i «Cotton Blossom», men snu om noe av den og sette tempoet ned. Omsnuingen gav «Ol' Man River» en egenskap av tragedie. Året var 1927, og få spådde at denne andregenerasjons melodien ville bli populær i De glade 1920-årene, som hadde lysere, glade sanger, slik som «Yes, We Have No Bananas» (1923). Paul Robesons endringer av sangtekstenFra 1938 og frem til slutten av sin karriere endret Paul Robeson litt av teksten til «Ol' Man River», da han sang den på recitaler, skjønt aldri faktisk på scenefremførelser av Show Boat[2] (I tillegg til sceneoppsetningene fra 1928 og 1932 opptrådte han i nyoppsetningen i Los Angeles i 1940). Bortsett fra endringen i teksten fra niggers til darkies fortsatte sangen, slik som den ble fremført i filmen fra 1936, å være nøyaktig slik som Hammerstein II opprinnelig skrev den i 1927. Imidlertid, etter 1938, spilte Robeson kun sangen inn slik som i sine konsertrecitaler før 1936. I énmannsskuespilllet Paul Robeson, av Philip Hayes Dean, er det (kanskje en fiktiv) referanse til endringen av teksten. En usett intervjuer spør Robeson (spilt av James Earl Jones) om originalteksten og han svarer: «Nei, jeg synger ikke på den måten mer».[8] I filmversjonen fra 1951 samt studioinnspillingen fra 1962 og nypremieren på Lincoln Center i 1966 sang William Warfield kun det innledende verset og teksten til sangens hoveddel, men utelot resten, i motsetning til både Jules Bledsoe (som fremførte den i prologen til filmen fra 1929) og Paul Robeson, som fremførte hele sangen i filmen fra 1936. Delen som Warfield utelot begynner slik:
I filmen fra 1936 ble ordet «niggers» endret til «darkies». Helt siden nyoppsetningen i 1946 har uttrykket blitt endret til «colored folks», selv om det har vært nypremierer som har endret teksten til «Here we all work on de Mississippi» og frasen «feared of dyin'» (istedenfor «skeered of dyin») har blitt sunget på innspillinger,[3] notabelt Lawrence Tibbetts versjon fra 1930, Gordon MacRaes versjon fra 1950 (først hørt på The Railroad Hour) samt Frank Sinatras fremførelse fra 1946 (først hørt i filmen Till the Clouds Roll By). Al Jolson synger et vers som begynner med «lots of folks work on the Mississippi». Her er et par av endringene som Robeson gjorde i teksten i 1938:
I recitalene og i flere av sine innspillinger av sangen utelot Robeson den kontroversielle seksjonen «Niggers all work on de Mississippi» med dens midtre del «don't look up/Don't look down/Don't you dast make/The white boss frown,» etc. samt dens avsluttende del «Lemme go 'way from de Mississippi/Lemme go 'way/from de white man boss,» etc. Robeson hadde imidlertid med en del av denne teksten på sitt album med fire 78-plater med sanger fra «Show Boat» (1932). Endringene i Robesons konsertutførelser av sangen skiftet portretteringen av Joe vekk fra en resignert og trist rollefigur, som var følsom overfor kreftene i sin verden, til en som uavhengig av tid var berettiget og i stand til å utholde i meget krevende forhold. Frank Sinatra endret berømmelig «Niggers all work on de Mississippi...» til «Here we all work on the Mississippo...» i en versjon fra før 1946. Hans fremførelse fra 1946 utelot denne seksjonen helt og holdent. The Temptations byttet ut enhver referanse til white man boss med rich man boss samt «Here we all work when the white boys play» til «Here we all work when the rich boys play». I 1988 utgav EMI/Angel Records et set på tre CD-plater. Det inneholdt den komplette musikken fra Showboat med Frederica Von Slade, Jerry Hadley, Teresa Stratas og Bruce Hubbard, dirigert av John McGlinn. På dette albumet hørte en den originale teksten til «Ol' Man River» fra 1927 for første gang på en hi-fi/stereoinnspilling. Gordon MacRaes versjon, slik den ble fremført på The Railroad Hour, endret uttrykket white man boss til big man boss. Parodier og referanser
Norsk versjonRagnvald Skrede har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Elvemannen». Innspilling
Referanser
|
