Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga
Født12. aug. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Ávževuopmi[3]
BeskjeftigelseLingvist, politiker, filolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Sametingspresident (1989–1997)
  • sametingsrepresentant (Kautokeino valgkrets, 1989–1993)
  • sametingsrepresentant (Kautokeino valgkrets, 1993–1997)
  • sametingsrepresentant (Kautokeino valgkrets, 1997–2001)
  • sametingsrepresentant (Kautokeino valgkrets, 2001–2005)
  • professor (1997–ukjent) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleLajla Mattsson Magga (1981–)[4]
SøskenJosef Halse
PartiNorske Samers Riksforbund
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi (1993–)[1]
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Finnmarkskommisjonen
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (2006)[1][5]
Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø (2008)[6]
Samerådets ærespris (2017) (neste: Sofia Jannok, forrige: Aage Solbakk, John Trygve Solbakk, Odd Ivar Solbakk, Ingrid Nordal)[7]
Gollegiella (2022)
UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond (2006) (deles ut av: Universitetet i Oslo)[8]

Ole Henrik Magga (født 12. august 1947 i Kautokeino) er en samisk språkforsker, professor og politiker.[9]

Språkforskeren Magga

Som språkforsker er Magga fremfor alt kjent som syntaktiker. Magistergradsavhandlingen hans, «Lokative læt-setninger i samisk», tar opp et klassisk emne i syntaktisk teori, strukturen til eksistensialsetninger og habitivsetninger, som i mange uralske språk har en svært lik struktur. Doktoravhandlingen fra 1986 handlet om strukturen i den samiske verbalfrasen, spesielt samspillet mellom modalverb og infinitiver. Han har også utgitt en sørsamisk grammatikk sammen med sin kone Lajla Mattsson Magga.

Magga ble professor i fennougristikk ved Universitetet i Oslo i 1987, etter Knut Bergsland. Fra 1990 var han høyskoledosent og professor fra 1997 ved Samisk høgskole i Kautokeino. Magga er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1993.[9]

Politikeren Magga

Magga var leder i Norske Samers Riksforbund fra 1980 til 1985, og den første presidenten i Sametinget i Norge, fra 1989 til 1997. Magga var med på å stifte Verdensrådet for urfolk (WCIP i Canada i 1976). I perioden 1992–1995 var Magga medlem av FN-kulturkommisjonen Worlds Commission on Culture and Development. I 2002 ble Magga den første lederen for FNs permanente forum for urfolk.

Verv og utmerkelser

I 2006 ble Magga kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for samenes og andre urfolks sak.[10] Samme år fikk han Universitetet i Oslos menneskerettighetspris[11] I 2008 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.[12] Han ble oppnevnt som medlem av Finnmarkskommisjonen da den ble opprettet i 2008[13].

Bibliografi

  • Lokative læt-setninger i samisk. Dieđut 1978.
  • Modalverb og infinitiv innen verbalet : prosjektrapport. Dieđut 1982.
  • Infinitives within the VP in Northern Sami: The accusative with infinitive. i: Riepmočála (1984)
  • Studier i samisk infinitivsyntaks. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. 1986.

Referanser

  1. ^ a b c NRK, Eilif Andreas Aslaksen, «Ole Henrik Magga», verkets språk bokmål, utgitt 17. juni 2009, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Henrik_Magga[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Henrik_Magga, besøkt 19. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norske Samers Riksforbund, «Ole Henrik Magga St. Olav Orden kommandevra - Norgga Sámiid Riikkasearvi - Norske Samers Riksforbund», verkets språk nordsamisk, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Aresdoktorer | UiT», verkets språk engelsk, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Yle Sápmi, Susanna Guttorm, «NRK: Ole Henrik Maggai Sámiráđi gudnebálkkašupmi», verkets språk nordsamisk, utgitt 10. februar 2017, besøkt 14. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Universitetet i Oslo, Lars Hoff, «FbTwTips oss!Samenes fremste talsmann hedret av sitt gamle universitet», verkets språk bokmål, utgitt 23. november 2006, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Berg-Nordlie, Mikkel (28. juni 2018). «Ole Henrik Magga». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  10. ^ Ole Henrik Magga - kommandør av St. Olav Orden - kongehuset.no
  11. ^ «Tidligere vinnere av UiOs menneskerettighetspris - Universitetet i Oslo». www.uio.no (på norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  12. ^ Solhaug, Randi Merete. «Æresdoktorar ved UiT Noregs arktiske universitet | UiT». uit.no (på norsk nynorsk). Besøkt 9. august 2019. 
  13. ^ politidepartementet, Justis-og (14. mars 2008). «Finnmarkskommisjonen er oppnevnt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 9. august 2019. 

Kilder

  • Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
  • Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1993 - høsten 1997
  • Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1997 - høsten 2001
  • Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005

Eksterne lenker

Forgjenger 
-
Sametingspresident
19891997
Etterfølger
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9