Ole Erichsen
Ole Erichsen (født 28. oktober 1863 i Trondhjem, død 19. november 1949) var en norsk konditor, fabrikkeier og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger 1907–1909 og 1913–1915. Han hadde eksamen fra kjemilinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1881, og gikk i lære som konditor i Trondhjem og Düsseldorf 1881–1886.[2] I 1886 overtok han velrenommerte Erichsens konditori i Nordre gate og E. Erichsens Dampchokolade- & Sukkervarefabrik etter sin far, Ernst Erichsen (1820–1886), og drev familievirksomheten frem til overdragelsen til sønnen Odd Erichsen i 1920.[3] Ole Erichsen bidro også til oppstarten av hermetikkfabrikken Trondhjem Preserving Co., Aktiebryggeriet i Trondhjem A/S og Nidar Chokoladefabrik A/S, og var styreformann i en rekke industrielle foretak.[3] Erichsen var medlem av Trondhjem bystyre 1897–1922, herav varaordfører 1911–1912, styremedlem i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri fra 1898, medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings arbeidsutvalg, formann i Trondhjems Håndverks- og Industriforening i 12 år, medlem av Norges Husflidsråd 1910–1925, formann i Norske Konditorers Landsforening fra 1917 og innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) 1907–1909 og 1913–1915.[4] Som frimurer var han provincialmester i Trondhjems Provincialloge 1934–1947. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1947 og ridder av Dannebrogordenen, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[4] Referanser
Eksterne lenker
|