|
Og solen går sin gang
Og solen går sin gang (engelsk The Sun Also Rises) er en roman fra 1926 av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway.[1] Det var den første av hans romaner som ble utgitt – til tross for at han skrev romanen The Torrents of Spring først – og den ble raskt en kultroman og moderne klassiker som allerede anmelderen i The New York Times knyttet til begrepet «den tapte generasjon».[1] Romanen er også spesielt kjent for scenen der hovedpersonen forteller om den spanske byen Pamplona og byens årlige San Fermin-festivalen som er spesielt kjent for sine okseløp der mange unge menn utfordrer skjebnen. HandlingOg solen går sin gang handler om den amerikanske journalisten Jacob Barnes (ofte kalt bare «Jake») og den engelske overklassejenten Lady Brett Ashley som møter hverandre i Paris på begynnelsen av 1920-tallet og utvikler et umulig forhold.[1] De tilhører begge en krets som omfatter mange journalister og kunstnere, og som lever et omflakkende liv med mye glede og lite sorg rundt byens mange kafeer. Men under alt dette ligger desperasjon etter første verdenskrig, der mange av dem mistet sin ungdomstid på grunn av krigen. Etter hvert flytter historien seg nedover Frankrikes landskap og inn i Spanias landskap, til byen Pamplona dit Jake og hans «ufrivillige» venn Robert Cohn har dratt fordi de syntes Paris begynte å bli for kjedelig. Senere kommer flere bekjente til byen under San Fermin-festivalen, deriblant Brett Ashley.[2] TolkningOg solen går sin gang er én av to romaner som Ernest Hemingway skrev om «den tapte generasjon». Her skildrer han hvordan tiden etter første verdenskrig ble helt annerledes enn det som var spådd før krigen; de som gjennomlevde verdenskrigen så for seg et liv med glede og harmoni der den krigen som de kjempet skulle være den siste krig som avsluttet alle fremtidige kriger til evig tid. I stedet oppstod en desperasjon der mange levde i ekstrem fattigdom i tillegg til å slite med fysiske og psykiske skader og lidelser. Et heldig fåtall hadde en jobb å gå til; alkoholen ble en god venn for mange. Dette ble «den tapte generasjon»s skjebne. Romanens betydningRomanen Og solen går sin gang har i ettertiden fått betydning på mange felt. Romanen fornyet blant annet det engelske språket med «Hemingway-stilen», og skapte en ny interesse for amerikanske litteratur.[trenger referanse] Siden Mark Twains dager hadde mange betegnet amerikanske litteratur som uinteressant. «Hemingway-stilen» førte til at en nye inspirasjonskilde for mange etablerte og senere ny forfattere, deriblant for den tyske forfatteren Erich Maria Remarque.[trenger referanse] I Norge er det forfatteren og journalisten Gunnar Larsen som har vært mest kjent som «den norske Hemingway», men forfatterne Ari Behn, Jo Nesbø og Per Petterson har også latt seg påvirke av denne stilen.[trenger referanse] Romanen fikk også betydning for å formidle og dokumentere «den tapte generasjon» skjebne slik at det førte til at mange så på dette med nye øyne.[trenger referanse] Sammen med Erich Maria Remarques romaner «Tider som fulgte» og Tre kamerater er Hemingways roman en av de viktigste skildringene av de harde 1920-årene.[trenger referanse] Romanen har også gjort den spanske byen Pamplona og San Fermin-festivalen kjent for mange rundt om i verden. Norsk oversettelseI Norge er ble romanen første gang utgitt i 1929 på Gyldendal Norsk Forlag i Gunnar Larsens oversettelse, med tittelen Og solen går sin gang.[2] Utgivelsen var den første boken som ble gitt ut i serien Gyldendals moderne romanserie (ofte kjent under navnet Den gule serie), som forfatteren Sigurd Hoel var redaktør for.[2][3] Med utgivelsen av Og solen går sin gang ble Norge var det første landet i verden som oversatte Hemingway til et annet språk. Filmatisering
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
