Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Nordlig bjørnespinner

Nordlig bjørnespinner
Nomenklatur
Pararctia lapponica
(Thunberg, 1791)
Populærnavn
Nordlig bjørnespinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektPararctia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: helt nord i Europa, Asia, og Nord-Amerika.
I Norge i Finnmark og Troms.
Inndelt i

Nordlig bjørnespinner (Pararctia lapponica (Thunberg, 1791)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Andre bjørnespinnere som bare lever i fjellet, eller helt nord er stripet bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner.

Utseende

Nordlig bjørnespinner har en tykk og håret kropp og et fargerikt og tydelig vingemønster. Bakkroppen er kraftig farget i oransje på sidene, ryggen er mørk brunsvart.

Nordlig bjørnespinner har brunlige framvinger. På hver vinge er noen lyse hvite-oransje flekker. Vingespennet er mellom 37 og  45 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Bakvingene er hovedsakelig oransje, med brune flekker i «samme» mønster som på framvingene.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ofte sterk behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. Utvokst blir den ca. 4-5 centimeter lang.

Levevis

Nordlig bjørnespinner finnes bare i fjellet eller lengst nord og lever på myrer i fjellbjørkeskogen. Den er også funnet der det er barskog, men da på steder der det er innslag av løvtrær (bjørk).

Flygetiden er i juni og juli, og den er dagaktiv. Den kan minne om er perlemorsommerfugl.

Hunnen legger mellom 150 og 200 egg rett på næringsplanten, eggene legges trolig i små grupper med ti egg. De lever på ulike planter som finnes i fjellet, dvergbjørk, seljer (Salix spp.), groblad, og mange flere. Mye er litt ukjent hos denne arten, som hvordan og hvor egglegging foregår, hvilke næringsplanter den lever på med mer.

Larvene vokser seint, utviklingen er to-årig eller kanskje tre-årig. Larvene er aktive både dag og natt. Overvintringen skjer første gang når larven er ganske ung og andre gang som fullvoksen larve. Etter siste overvintring, i april eller mai, begynner larven å vandre for å finne et sted å forpuppe seg. Den kryper ofte på snøen, slik som hos rustvingespinneren.

Nordlig bjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Utbredelse

Den finnes bare i fjellet eller lengst nord fra Norge til Sibir. Den finnes i Nord-Amerika, Canada. I Norge i Finnmark og nordlige Troms.

Det latinske navnet Pararctia betyr ved Arctica. Navnet lapponica betyr fra lappland. På svensk heter den Lappigelkottspinnare, på engelsk Lapland Tiger

Systematisk inndeling

Treliste

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9