|
Nord-Trøndelag Høyre
Nord-Trøndelag Høyre var partiet Høyres distriktsorganisasjon i Nord-Trøndelag fra 1921 til 2017. Forut for sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag fylker i 2018 ble Trøndelag Høyre konstituert i 2016. HistorieFør stiftelsen av partiorganisasjonen stilte Høyre kandidater og lister i fylket, men som ellers i landet var partiet mest å regne som en valgkamporganisasjon og temmelig løst organisert. De første grunnlovsforeningene, som etterhvert ble lokalforeninger av Høyre, ble imidlertid stiftet i fylket før partiet Høyre så dagens lys. Verdal Høyres forløper ble stiftet allerede i 1833.[1] Da Høyre ble stiftet høsten 1884, fantes det grunnlovsforeninger i Fosnes, Foldereid, Inderøy, Kolvereid, Leksvik, Meråker, Namsos, Nærøy, Steinkjer, Stjørdal og Verdal.[1] Høyres fremste bastion i fylket var lenge Levanger, men Levanger utgjorde en egen byvalgkrets sammen med Trondheim, slik at stemmene herfra og den sterke lokalforeningen Levanger Høyre ikke sikret noe stortingsmandat.[2] Levanger Høyre ble først tilsluttet Nord-Trøndelag Høyre ved avskaffelsen av bondeparagrafen og byvalgkretsene i 1952.[2] Relativt sett gav Steinkjer, Stjørdal og bygdene i Ytre Namdal også god uttelling for Høyre. Fra 11. september 1921 fantes det et fellesstyre for Høyre og Frisinnede Venstre i fylket, men det skortet ennå med representasjon på Stortinget. Den 20. august 1933 tok fellesorganisasjonen navnet Nord-Trøndelag Høyre. I og med at alle medlemmene av det nye arbeidsutvalget i Høyre hadde utgjort det siste fellesstyret med Frisinnede Venstre, betydde delingen i realiteten ikke annet enn et navnebytte. Frisinnede Venstre opprettet aldri noen egen partiorganisasjon i fylket. Nord-Trøndelag Høyre fikk eget sekretariat med fylkessekretær og kontor på Steinkjer i 1958.[3] Daværende Unge Høyre-formann i fylket, Per Arnfinn Baardvik, hadde vært fylkessekretær siden 1954, og var i stillingen frem til 1963. Kåre Gudvangen var fylkessekretær da Baardvik var i permisjon 1959–1961. I 1950-årene var Bjørn Lyng en markant lokalpolitiker for partiet i Leksvik, og Lyng var styremedlem i Nord-Trøndelag Høyre 1957–1959. I 1956 startet Sør-Trøndelag Høyre utgivelsen av Vi trøndere med undertittelen «Medlemsblad for Høire i trøndelagsfylkene».[4] Nord-Trøndelag Høyres eget medlemsblad, Vi nordtrøndere, gikk ut til alle medlemmer seks ganger i året 1959–1988.[5] Etter noen år ble bladet på nytt utgitt frem til det gikk inn for godt tidlig på 2000-tallet. Helge Leiv Svarva ble partiets første fylkestingsrepresentant, valgt ved indirekte valg i 1971. Han hadde tidligere prøvd seg som 1. kandidat til Stortinget i 1965 og 1969. Svarva ble senere gruppeleder etter at partiet fikk 4 mandater ved de første direkte valgene til fylkestinget i 1975. I 1979 fikk Nord-Trøndelag Høyre sin hittil høyeste oppslutning ved et fylkestingsvalg, med 13,6 % av stemmene og 6 mandater. På Stortinget fikk ikke Nord-Trøndelag Høyre representasjon før foreningen stilte fellesliste med Kristelig Folkeparti for andre gang i 1977, da med Gunnar Vada på topp. Vada ble gjenvalgt på ren Høyre-liste i 1981 og han møtte fast for Wenche Frogn Sellæg da hun var justisminister 1985–1986. Frogn Sellæg var også foreningens første statsråd da hun var miljøvernminister 1981–1983, og var senere også sosialminister 1989–1990. Ved inngangen til 1983 hadde Høyre foreninger i alle kommuner i fylket, en stortingsrepresentant, en statsråd og 3 005 medlemmer.[6] Foran stortingsvalget 1993 søkte ikke Frogn Sellæg renominasjon til Stortinget. Nominasjonskomiteens foretrukne kandidat, Einar Skjervold, vant voteringen foran Eystein Sundal. Skjervold lyktes ikke i å bli innvalgt. Snorre Gundersen møtte for Frogn Sellæg på Stortinget 1989–1990, men klarte ikke å bli valgt inn på eget mandat i hverken 1997 eller 2001. Gundersen ledet Nord-Trøndelag Høyre 1985–2000, og ble foran stortingsvalget 2001 utfordret av Grete Kvernland, etter at nominasjonskomiteen hadde levert en delt innstilling. Joar Grøtting var 1. kandidat i 2005, men ble heller ikke valgt. I 2009 klarte imidlertid Lars Myraune å bli valgt inn på utjevningsmandat, og var også nærmest til å vinne et distriktsmandat. Elin Agdestein ble innvalgt på et distriktsmandat i 2013 og 2017. Ledere.jpg)
Stortingsrepresentanter
Vararepresentanter som har møtt i kortere perioder (ikke fast) har vært Anne Haug, Birger Hernes, Mads Asprem, Eli Nagel Høgmo, Gunnar Viken, Erik Fløan og Pål Sæther Eiden.
Statsråder
SideorganisasjonerNord-Trøndelag HøyrekvinnerDen første lokalforeningen av Høyrekvinners Landsforbund ble stiftet i 1937, nemlig Levanger og omegn Høyrekvinnelag, men denne ble ikke tilsluttet Nord-Trøndelag Høyrekvinner før i 1952.[7] Senere kom det til lokalforeninger i Namsos og Steinkjer i 1947, i Stjørdal i 1957, i Overhalla og Vikna i 1958 og i Verdal i 1968.[7] Lokalforeningene av Høyrekvinnene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag var først samlet i Trøndelag krets, stiftet i 1946, men i 1954 ble Nord-Trøndelag Høyrekvinner stiftet som selvstendig organisasjon med Dagny Holan som formann.[7] Flere av lokalforeningene gikk etterhvert den skjebne i møte at de inngikk i sine lokale Høyre-foreninger.[7] I 1983 noterte man seg tre lokalforeninger av Nord-Trøndelag Høyrekvinner; i Stjørdal, Steinkjer og Vikna.[8] Høyrekvinners Landsforbund ble nedlagt i sin helhet i 1994.
Nord-Trøndelag Senior HøyreNord-Trøndelag Senior Høyre var Nord-Trøndelag Høyres seniororganisasjon og en fylkesforening tilsluttet Senior Høyres Landsforbund. Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Vada fikk i 2011 oppdrag av Nord-Trøndelag Høyre å lede arbeidet med å opprette seniororganisasjonen i fylket, og den 26. mars samme år ble fylkesforeningen etablert med Vada som første leder. Senior Høyre fikk lokalforeninger i flere kommuner, og i de øvrige hadde organisasjonen kontaktpersoner.[9] I 2017 ble Nord- og Sør-Trøndelag Senior Høyre slått sammen til Trøndelag Senior Høyre.
Nord-Trøndelag Unge HøyreNord-Trøndelag Unge Høyre var Nord-Trøndelag Høyres ungdomsorganisasjon og en fylkesforening tilsluttet Unge Høyres Landsforbund. Nord-Trøndelag Unge Høyre var representert i de fleste organer i Nord-Trøndelag Høyre, inkludert i arbeidsutvalget med sin leder. Unge Høyres første representant i Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg var gårdbruker Axel Sellæg fra Vemundvik i perioden 1951–1953, og han ble etterfulgt av Vigdis Tinglum fra Namsos 1953–1954, Per Arnfinn Baardvik fra Steinkjer 1954–1955, Per Odd Tronstad fra Inderøy 1955–1957 og Anne Margrethe Sellæg fra Namsos fra 1957. I 1959 hadde Unge Høyre fire lokalforeninger i Nord-Trøndelag.[10] Unge Høyres lokalforeninger i Trøndelag var lenge samlet i Trøndelag krets av Unge Høyre, som siden ble delt i Sør-Trøndelag Unge Høyre og Nord-Trøndelag Unge Høyre på nyåret i 1962.[11] Unge Høyres lokalforeninger i Nord-Trøndelag avholdt deretter et felles møte på Steinkjer, hvor man valgte løytnant Per Thoresen til fylkesforeningens første formann.[11] Den 1. januar 1983 hadde fylkesforeningen 410 medlemmer fordelt på de åtte lokalforeningene i Levanger, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Vikna, Verdal, Overhalla og Leksvik.[12] I 1988 var det 511 medlemmer fordelt på lokalforeningene i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Namsos, Grong og Leksvik. Etter et bunnpunkt i medlemstallet rundt årtusenskiftet hadde fylkesforeningen 120 kontingentbetalende medlemmer fordelt på lokalforeningene i Stjørdal, Innherred (Levanger og Verdal), Steinkjer, Namsos og Frosta den 1. januar 2014. Høsten 2017 ble Nord- og Sør-Trøndelag Unge Høyre slått sammen til Trøndelag Unge Høyre.
Valghistorikk
Merknader
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
