|
Nikolaj Tsjernysjevskij
Nikolaj Gavrilovitsj Tsjernysjevskij (1828–1889), var en russisk forfatter og filosof. Tjernysjevskij ble født i Saratov i 1828. I 1846 flyttet han til St. Petersburg for å studere ved St. Petersburgs universitet, og i 1850 leverte han sin magisteravhandling om Kunstens estetiske forhold til virkeligheten, et arbeid som ble forbudt av undervisningsminister Avraam Norov. Han flyttet tilbake til Saratov og arbeidet noen år som gymnasielærer, før han returnerte til St. Petersburg, der han ble redaktør for tidsskriftet Sovremennik, der han publiserte sine viktigste arbeider i litteraturkritikk og filosofiske essay. Under det reaksjonære styret til Nikolaj I måtte tidsskriftet kjempe mot sensur og klager fra aristokratiet, men lyktes i å publisere arbeider av datidens beste russiske forfattere som Tolstoj, Turgenev og Nekrasov. Snart gikk Tsjernysjevskij over til å skrive om politiske og økonomiske temaer, påvirket av John Stuart Mills ideer. Kort tid etter livegenskapen ble opphevet i 1861 ble Sovremennik forbudt. Samtidig ble Tjernysjevskij sperret inne i Peter-Paul festningen, der han satt fengslet i to år (1862–64). Til tross for mangel på bevis på at han hadde brutt noen lov, ble han dømt og forvist til Sibir. Først i 1883 fikk han lov å vende vestover igjen, til Astrakhan. De siste årene av livet sitt var han opptatt med å oversette Georg Webers verdenshistorie. I 1889, hans siste leveår, fikk han returnere til fødebyen Saratov. Først etter Tjernysjevskijs død kunne arbeidene hans publiseres på ny, med visse unntak. Blant hans beste litteraturkritiske arbeider er studiene av Lev Tolstojs Barndomen og Ungdomen, samt krigsstubbene fra Krim og Kaukasus. Hva må gjøres?Allerede i fengselstiden i St. Petersburg skrev han den utopiske samfunns- og ekteskapsromanen Sjto djelat? (Hva må gjøres?, 1863). Romanen hadde stor innflytelse på den revolusjonære studentbevegelsen, til tross for den godlynte, tildels harmløse tonen. Verket var fram til 1900 strengt forbudt. Tjernysjevskijs Samlede skrifter kom ut 1905-06 i ti bind. Roman handler om en gruppe syersker som syr klær. I bakgrunnen figurerer politiske aktivister som ved teoretiske studier og organisering av en konspirasjon forbereder revolusjon. I datidens Tsarrussland rådet kraftig sensur. Den var enda hardere under den forrige tsaren Nikolaj I, men likevel temmelig streng. På grunn av sensuren kunne det ikke fremgå alt for tydelig hva boken handlet om. Den sittende tsaren Aleksander II ble i 1866 utsatt for et mordforsøk fra en slik sammenslutning av studenter kalt «Helvetet», hvis mål var å myrde så mange tjenestemenn som mulig, og mordet på tsaren skulle bli høydepunktet. Attentatmannen som mislyktes het Dimitrij Karakazov. Fjodor Dostojevskijs roman Brødrene Karamazov baserer seg på denne mannen. Aleksander II ble til slutt myrdet i 1881 av en av disse sammenslutningene, denne het Narodnaja volja (Folkeviljen). Blant studenter i Russland var det en mengde forskjellige slike grupper og organisasjoner av varierende størrelse, noen av dem var nihilister, mens andre var sosialister av forskjellig slag. Romanens tittel ble senere gjenbrukt av Vladimir Lenin i den politiske pamfletten Hva må gjøres?, utgitt i 1902. Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
