Nikolaj Bulganin
Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født 30. maijul./ 11. juni 1895greg. i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975 i Moskva[9]) var en fremstående politiker i Sovjetunionen. Han var Sovjetunionens forsvarsminister (1953–1955) og Sovjetunionens statsminister (1955–1958). I tillegg var han statsminister i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk mellom 1938 og 1940. Liv og virkeBakgrunnNikolaj Bulganin var sønn av en kontorarbeider. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1917 og tjenestegjorde i Bolsjevik-regimets politiske politi fra 1918 til 1922. Etter den russiske borgerkrigen ble han industrileder og arbeidet i elektrisitetsadministrasjonen fra 1922 til 1927 og i Moskvas elektrisitetsforsyning fra 1927 til 1931. PolitikerFra 1931 til 1937 var han formann for den utøvende komite i Sovjet i byen Moskva. I 1934 ble han valgt som kandidat til Sentralkomiteen, og som lojal stalinist ble han raskt forfremmet under Josef Stalins utrenskningsprosess i årene 1937–1938. Den 22. juli 1937 ble han utnevnt til statsminister i den russiske sovjetrepublikken. Samme år ble han medlem av Sentralkomiteen, leder av Sovjetunionens statsbank og visestatsminister i Sovjetunionen. Under andre verdenskrig var han generalløytnant i Den røde armé og var medlem av Sovjetunionens forsvarskomité. I 1944 ble han viseforsvarsminister og Stalins høyre hånd i Den røde armé. I 1946 ble han forsvarsminister og marskalk av Sovjetunionen. Han ble også en kandidat til politbyrået i kommunistpartiet og ble igjen visestatsminister i Sovjetunionen fra 1947 til 1950. I 1948 ble han fullt medlem av politbyrået. I 1953 ble han utnevnt til forsvarsminister og allierte seg med Nikita Khrusjtsjov i dennes maktkamp med Georgij Malenkov. I februar 1955 etterfulgte han Malenkov som Sovjetunionens statsminister. Han støttet Khrusjtsjovs program og anti-stalinisme og reiste sammen med Khrusjtsjov til India, Jugoslavia og Storbritannia. I 1957 begynte Bulganin, i likhet med Vjatsjeslav Molotov, å sette spørsmålstegn ved Nikita Khrusjtsjovs liberale politikk. I juni 1957 mislyktes de konservative kreftene i å fjerne Khrusjtsjov fra makten, og som følge av dette ble Bulganin i mars 1958 avsatt som statsminister i Sovjetunionen. Han gikk tilbake til stillingen som formann av Sovjetunionens Statsbank, men i september 1958 ble han fjernet fra Sentralkomiteen og fratatt tittelen som marskalk. Han ble forflyttet til byen Stavropol som formann av det regionale økonomiske råd og gikk av med pensjon i februar 1960. Referanser
Eksterne lenker
|