Nicolas Oudinot

Nicolas Oudinot
Født		25. apr. 1767[1][2][3][4] Bar-le-Duc[5][6]
Død		13. sep. 1847[1][2][3][4] (80 år) Paris[7][6]
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Embete		Æreslegionens storkansler (1839–) parlamentsmedlem i Frankrike (1803–1804) pair de France medlem av pairkammeret guvernør for Invalidene (1842–1847)
Ektefelle		Eugénie de Coucy[8]
Far		Nicolas Oudinot[9]
Mor		Marie Adam[9]
Barn		Nicolas Oudinot Charles Oudinot de Reggio
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		caveau des gouverneurs
Utmerkelser		10 oppføringer Storkors av Æreslegionen Marskalker av imperiet (1809–) Storkors av Sankt Ludviksordenen Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Marskalk av Frankrike Navn inngravert på Triumfbuen Den sorte ørns orden Ridder kommandør av den militære Wilhelmsordenen (1816) 1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Nicolas Oudinot på Commons

Charles-Nicolas Oudinot, hertug av Reggio, (født 25. april 1767 i Bar-le-Duc i Frankrike, død 13. september 1847 i Paris) var en av Napoleons marskalker.

Han kom fra en kjøpmannsfamilie, og gikk inn i infanteriet i 1784 som menig soldat. Han ble brigadegeneral i 1794, og divisjonsgeneral i 1799.

I 1809 ble han etter den femte koalisjonskrig marskalk av Frankrike og hertug av Reggio. I 1810 ble han så guvernør av Berlin.

I 1813 hadde han som korps- og armékommandør for Berlinarmeen i oppdrag å gjenerobre Berlin. Etter sitt nederlag i slaget ved Großbeeren måtte han overlate kommandoen til Michel Ney. Ved folkeslaget ved Leipzig var han kommandant for den gamle garde, og ble såret. Som hærfører var han middelmådig, men utmmerket seg ved sine mange krigssår.^{[trenger referanse]}

Etter Napoléon Bonapartes endelige nederlag i 1815 ble han generalmajor i den kongelige garde.