|
NasjonalkonservatismeNasjonalkonservatisme er en retning innenfor konservatismen i Europa som, i større utstrekning enn liberalkonservatismen, betoner nasjonalstatens rolle, vektlegger nasjonale interesser, og er mer opptatt av tradisjonelle sosiale og etiske syn. Nasjonalkonservative i Europa er som regel skeptiske til økt europeisk integrasjon, og ønsker enten en tilbaketrekning eller begrensning av EU-samarbeidet, og en restriktiv innvandringspolitikk.[1][2][3][4] Nasjonalkonservative partier har ofte sine kjernevelgere på landsbygda.[5] Begrepet har hatt skiftende betydning ut ifra tid og sted, men en nasjonal tendens innen konservatismen kan føres helt tilbake til tidlig på 1800-tallet. I Tyskland og Frankrike fikk den stor gjennomslagskraft med Johann Gottfried von Herder, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Adam Müller von Nitterdorf, Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Schlegel, Friedrich Julius Stahl, Heinrich von Treitschke, Charles Maurras og Maurice Barrès som noen sentrale tenkere. Den nasjonale konservatismen hadde et utenrikspolitisk utsyn som stod i motsetning til Klemens von Metternichs internasjonalistiske konservatisme med utspring fra det flernasjonale Østerrike-Ungarn. De nasjonalkonservative tenkerne skilte seg også fra mer religiøst forankrede konservative, som Karl Ludwig von Haller, som så bort ifra ulikheter i folkekarakter og lignende.[6] Nasjonalkonservatismen fikk også utløp i Norge gjennom bondereisningen, målsaken og lekmannskristendommen. Forfatteren Aasmund Olavsson Vinje kan sees som en eksponent for en norsk nasjonalkonservatisme.[7] Nasjonalkonservative i nåtidens Europa definerer seg ofte i et motsetningsforhold til liberalkonservative. Deler av Fremskrittspartiet har ønsket å knytte an partiet til nasjonalkonservative ideer.[1][8][9] Norgesdemokratene er et programfestet nasjonalkonservativt parti.[10][11] Document.no har også plassert seg selv innenfor en nasjonalkonservativ diskurs.[12] Referanser
Eksterne lenker
|
