Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Motortrafikkvei

Norsk skilt som angir motor-trafikkvei
Norsk motortrafikkvei (E18)
Svensk motortrafikkvei (Riksväg 34) med midtrekkverk. Antallet kjørefelt er tre; kjøreretningene veksler mellom å ha to respektive ett kjørefelt.
Motortrafikkvei B6 i Tyskland

Motortrafikkvei (i Norge tidligere motorvei klasse B) er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Som på en egentlig motorvei tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende, kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder[1]. Men de har ofte noe lavere dimensjonerende hastighet, og kravene til linjeføring, veibredde, utforming av kryss osv. er derfor gjerne mer moderate.

Krav i Norge

Statens vegvesen stiller følgende krav til nye motortrafikkveier[2]:

  • Minst to kjørefelt, men ett forbikjøringsfelt i tillegg er ganske vanlig (motorveier har minst fire kjørefelt og midtdeler)
  • Bredde minst 10 meter – for årsdøgntrafikk (ÅDT) 4000–6000 og fartsgrense 80 km/t – for større trafikkmengder og høyere hastigheter blir kravene strengere (motorveier minst 20 m)
  • Midtdeler hvis ÅDT er over 6000
  • Minste kurveradius 300 m
  • Minsteavstand mellom kryss bør være 1 km
  • Avkjørsler skal unngås
  • Holdeplass for kollektivtransport bør utformes som busslomme uten refuge (på motorveier skal holdeplasser legges til ramper)

Europa for øvrig

Liknende veitype finnes blant annet i Nederland (Autoweg), Sveits og Østerrike (Autostrasse), Sverige (motortrafikled), Danmark (motortrafikvej), Tyskland (Kraftfahrstraße) og Polen (Droga ekspresowa).

Autostrasse/Kraftfahrstrasse

Autostrasse er det tyske navnet for motortrafikkvei, benyttet i Sveits og Østerrike. I Tyskland brukes Kraftfahrstrasse

Vanligvis er det planskilte kryss og på høyt trafikkerte strekninger, og ved bratte stigninger er det ofte forbikjøringsfelt. På enkelte strekninger er det også midtdeler. De har Autobahn-nummer i Sveits, og spesielle nummer med S foran i Østerrike.

Fartsgrenser

Fartsgrensene er som regel lavere enn på motorveier. Norge har ingen særskilt fartsgrense for motortrafikkveier, men Statens vegvesen dimensjonerer nye motortrafikkveier for fartsgrenser på 80 eller 90 km/t[3]. Noen er skiltet til 100 km/t (delstrekninger på E16 Kløfta–Kongsvinger). I Danmark er fartsgrensen 80 km/t[4], men ved lokal skiltning normalt 90 km/t. I Sverige er fartsgrensen formelt 70 km/t,[5] men de er vanligvis skiltet til 100 km/t, da de fleste har midtdeler.

I Tyskland er fartsgrensen vanligvis 100 eller 120 km/t, men på en del motortrafikkveier fri fart, dog med anbefalt topphastighet (da må de ha atskilte kjøreretninger med minst to kjørefelt per retning).[6]

Se også

Referanser

  1. ^ https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2018. Besøkt 3. oktober 2015. 
  4. ^ Danske fartsgrenser Arkivert 24. februar 2009 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Trafikförordning (1998:1276) 3.kap 17§». Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. Besøkt 4. januar 2011. 
  6. ^ Straßenverkehrs-Ordnung (StVO) § 3 Geschwindigkeit

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9