Mohammed Omer
Mohammed Omer (født 1984 i Rafah) er en palestinsk journalist og ytringsfrihetsaktivist som har skrevet for en rekke medier, blant andre Inter Press Service[1], The Nation[2], Washington Report on Middle East Affairs[3], Al-Jazeera[4], New Statesman[5], Free Speech Radio News[6], Vermont Guardian[7], ArtVoice Weekly[8], Morgenbladet[9] og Dagsavisen, Dagens Nyheter og Aftonbladet, Arbetaren[10], det finske magasinet Ny Tid[11], Berria, Junge Welt, Pacifica Radio og Electronic Intifada.[12] Han grunnla også bloggen Rafah Today. I Norge har Ny Tid og Morgenbladet trykket artikler av ham. BakgrunnOmar vokste opp i Rafah, nær grensa til Egypt. Han var bare seks år gammel da han begynte å arbeide, det var nødvendig for å underholde familien ettersom hans far satt i israelsk fengsel. Siden fikk han jobb hos en ryggsekk-produsent. Han har også jobbet som oversetter, journalist og programkoordinator. I juni 2006 tok han to bachelorgrader ved Islamic University of Gaza, i engelsk og litteratur. PriserI 2008 ble Omer tildelt 2007 Martha Gellhorn Prize for Journalism.[13] I tildelingen ble Omer hedret som «stemmen til de stemmeløse», og hans rapporter ble beskrevet som en «human registrering av urettferdighet pålagt et fellesskap glemt av store deler av verden».[14] Noam Chomsky sa han hadde fulgt Omers arbeid i flere år, og ble glad da han fikk høre om prisen, «en ære som han rikt fortjener», sa han, og fortsatte: «han har fortsatt sitt arbeid med mot og integritet. Det er ingen overdrivelse å si at han kan tjene som en modell for hederlig journalistikk».[15] Han ble i 2009 også tildelt Ossietzky-prisen av Norsk PEN, en gren av P.E.N International. Prisen ble tildelt for «fremragende prestasjoner innen ytringsfrihet».[16] Han ble også gitt hederlig omtale i Puls Medias «20 Top Global Media Figures of 2009».[17]
HendelserIsraelske restriksjoner har noen ganger hindret ham å reise til Vestbredden.[22] I 2008, mens han reiste tilbake til Gazastripen via Allenby-brua til Vestbredden, rapporterte Omer at han var blitt strippet til undertøyet sitt, ydmyket og slått av israelske soldater mens han var på vei inn til Vestbredden fra Jordan. Ifølge en FN-rapport, er Mohammed Omer overbevist om at det brutale overgrepet skjedde da sikkerhetstjenesten ble frustrert over deres manglende evne til å konfiskere pengene han hadde blitt tildelt.[23] Da han kom tilbake til Gaza ble han innlagt på sykehus, der det ble oppdaget at Omer var påført flere brukne ribbein og diverse andre skader på kroppen som følge av hva han hadde gjennomgått.[24][25] Regjeringen i Nederland, som hadde sendt en diplomat for å ønske Omer velkommen og ledsage ham til Gaza, fremmet en offisiell protest til Israel over mishandlingen av Omer.[26] Pressekontoret til Israels regjering sa i en uttalelse at Omer aldri ble utsatt for fysisk eller psykisk mishandling. Den sa at hans beretning var full av motsetninger og «uten grunnlag».[27] Referanser
|