|
Mikkel Pederssøn Escholt
Michel (Mikkel) Peder(s)søn Escholt (født mellom 1600 og 1610 i Skåne, død 1669 i Christiania) var en norsk prest og naturinteressert forfatter. Han var hjemmehørende i Christiania samt i Våler i Østfold. Liv og virkeHan studerte i Malmö fra 1926 og i København fra 1628. I 1646 ble han sendt til Norge som slottsprest på Akershus slott og sogneprest i Aker menighet i den norske «hovedstaden». Han utga en del mindre vers og skrifter, samt verket Stephanologica Danica (1648) som bestod av 107 historier på verseform om de danske regentene. Escholt utga i 1657 verket Geologia Norvegica,[1] om jordskjelvenes teoretiske, historiske og teologiske bakgrunn og fundament. Boken omtaler også grotter, hulrom, geovarme og gasser, samt vulkanologiske fenomener,[2] og tok også opp farene forbundet med gruvedrift; for i gruvene trivdes angivelig spøkelser, «iblant hvilke somme gjør berg-gesellene ingen skade...men somme av sådanne spiritibus og spøkelser er farlige, så de dreper gesellene».[3] Boken bærer størst preg av Escholts teologiske bakgrunn, og inneholder lite av varig vitenskapelig interesse. Jordskjelvene ble av Escholt ansett som varsler fra Gud. Boken ble trykket på engelsk i London i 1663, og ble en del lest i utlandet. Dette var den første norske utgivelsen som brukte begrepet «geologi» noen gang; ellers hadde man brukt ordet «geognosi».[4] Referanser
|
||||||||||||||||||||
