|
Mikkel Hansen (lagmann)Mikkel Hansen var lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme mellom 1625–1632. EmbetskarriereHansen ble utnevnt 12. oktober 1625 etter forrige lagmann og tok over embetet i 1626 ”paa samme vilkaar som hans forgjænger haver havt”.[1] Lensherre Jens Juel fikk samme dag brev om å ta ed av den nye lagmannen.[2] Ved reskript 16. desember 1631 ble Mikkel Hansen satt under tiltale med påstand om embetsfortapelse på grunn av mange grove forseelser som dommer. Ved kongebrev til Christopher Urne og Jens Bjelke av 22. mai 1632 ble det bekjentgjort at lagmann Mikkel Hansen måtte til Michaelis førstkommende resignere lagmannsbestillingen på Agdesiden. Uavsluttede saker og dommer som det ble klaget over, skulle avsluttes og Urne og Bjelke skulle ha ansvar for at Hansen måtte stå til rette for eventuell urett han hadde begått.[3] Mikkel Hansen er i lagtingsprotokollen fra Agder for 1636 nevnt i saker i fra 1626,[4] 1627,[5] 1630,[6] 1631,[7] og 1632.[8] Ved flere anledninger møtte Hansen motbør med hensyn til de dommer han avsa. En dom han avsa på Høllen lagting i en tvist mellom Christen Hjort og Arne og Torger Fiskå ble dømt ugyldig av herredagen i Oslo. Lagmannen ble idømt 20 riksdaler i «kost og tæring» til appellanten. I 1636 refereres at lagmannen ”forsetlig haffuer dømt jmod forschreffne herredags dom”.[9] Hansen påla Eilef Ulfsen Rosseland som var dømt fredløs i en sak mot Tord Asgautsen fra Vassenden, å etterleve dommen. Eilef bragte saken inn for herredagen i Oslo i 1628. Hansen skulle forsvare pålegget til Eilef om å etterleve dommen. På herredagen i 1628 måtte lagmannen også ”stå til rette” overfor presten Hans Mariager på Evje for noen prov lagmannen hadde latt føre i saken mot Oluf Fennefoss, hans kone og to barn.[10] Fennefoss var anklaget for trolldom. Også Sigrid Ånonsdatter, Haldor Hanestad, Hoskuld Fennefoss, Tollef Ås, Johan Fennefoss, Haldor Jortveit, Gurun Birkeland, Marta Uleberg fra Hornnes klaget over at lagmannen hadde anvendt deres prov mot Oluf Fennefoss på ulovlig måte.[11] Hansen hadde dømt i en sak som de ”sex mend” (lag rettemennene) skulle ha pådømt og som han ikke skulle befattet seg med.[12] Lagmannen ble tildømt å erstatte klagerne 10 rd. i ”kost og tering”. I Hansens tid klaget bøndene på Agdesiden over at lensherren Christoffer Gjøre utskrev ulovlige skatter. Lagmannen dømte i saken. Bøndene anket dommen inn for herredagen som dømte bøndene «fri at være.» Den 9. oktober 1628 fikk Hansen pålegg om å dømme i en sak mellom Didrik Hansen og ”tvende Hollandske skippere”. Lagmannen hadde den 9. oktober 1628 fått brev fra kanselliet om ”på det offentliges vegne å være tilstede når lensherren Jacob Ulfeldts arvinger skal levere de sager som hører lenet til, regnskaber og jordebøger og samtidig besiktige lensgården med husebygninger”. I 1631 fikk Hansen og lensherre på Bratsberg befaling om å overlevere Agdesiden len til den nye lensherren Palle Rosenkrantz så snart avdøde Jacob Ulfeldts arvinger leverer fra seg alle dokumenter og inventar for lenet.[13] Referanser
Litteratur
|
