|
Mikkel Dobloug (politiker)«Mikkel Dobloug» har flere betydninger.
Mikkel Dobloug (født 18. oktober 1844 på Vang i Hedmark, død 1913[2]) var en norsk forretningsmann og venstrepolitiker. Etternavnet ble lokalt uttalt Doglo ifølge Hulda Garborg. I ung alder flyttet han med sin bror Jens til Christiania og startet konfeksjonshuset Brødrene Dobloug. Han ble fort opptatt i det politiske miljø. Som republikaner og venstremann gjorde han seg bemerket i politikken, særlig i flaggsaken. Hulda Garborg ble kjent med Dobloug i et selskap og arbeidet deretter i butikken i 7 år. Hulda Garborg var fadder for to av Dobloug-parets barn.[3] Etter Venstres seier i hovedstaden i 1894 satt han i flere år i kommunestyret. Han var en innbitt motstander av unionen mellom Sverige og Norge. Hans motstand ga seg utslag særlig i flaggsaken, der han nektet å la sy inn sildesalaten i flagget og solgte rene flagg før unionsoppløsningen.[2] Doblougs kamp for et rent norsk flagg gav ham tilnavnet: flagg-Dobloug.[3] Etter Venstres splittelse fulgte han den liberale fløy, Frisinnede Venstre. Mikkel Dobloug stiftet Polarstjerneordenen i 1894, et hederstegn som ble tildelt radikale på venstrefløyen i norsk politikk fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.[trenger referanse] Sammen med redaktør Olaf Anton Thommessen og Rolf Thommessen var han med å finansiere og grunnlegge avisen Tidens Tegn, Det Frisindede Venstres avis som etter krigen i 1945 fikk navnet Verdens Gang, VG.[trenger referanse] Ved gavebrev av 23. desember 1912 oppretter han til minne om sine to døtre et legat «Svanhild og Sigrun Doblougs legat for oppdragelse af pigebørn» med grunnkapital på kr. 200 000. Stiftelsen ble forvaltet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Mikkel Dobloug testamenterte sitt landsted på Jeløya ved Moss til «Foreningen for Skolebørns Feriekoloni». Mikkel Dobloug har også fått oppkalt en gate etter seg; Mikkel Doblougs gate i Oslo like ved Doblougløkka på Bislett.[2] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
