Anne av Bourbon-Parma (1948–2016) (bryllupssted: Old Royal Palace, tema for: Wedding of Michael I of Romania and Princess Anne of Bourbon-Parma, avslutningsårsak: ektefelles død)[9]
Mihais foreldre ble gift den 10. mars 1921 og han ble født allerede syv måneder senere. Han ble eneste barn i et ulykkelig ekteskap. Faren, Carol II, som var kronprins på daværende tidspunkt, hadde atskillige elskerinner, og et forhold til Magda Lupescu gjorde ham så upopulær at han avga arveretten den 28. desember 1925 til sin sønn Mihai, som deretter var kronprins.[16] Da kong Ferdinand I døde den 20. juli 1927, ble Mihai utropt til konge. På grunn av hans unge alder, bare 5½ år, regjerte hans onkel, Nicolae av Romania, sammen med tre rådgivere for ham. Mihais mor, Helena, ble skilt fra Carol i 1928 og ble ved sin sønn, men fikk ingen maktpolitisk rolle.[17]
Carol vendte tilbake i 1930 etter en invitasjon fra en gruppe politikere, som var utilfreds med den unge konges rådgivere.[18] Han ble utropt til konge den 8. juni 1930, og Mihai ble deretter kronprins. I tiden opp mot andre verdenskrig ble Romania alliert med Nazityskland og Mihai møtte Adolf Hitler minst to ganger.[19][20] Den 6. september 1940 gjennomførte statsminister, Ion Antonescu, et statskupp mot Carol II og gjeninnsatte Mihai som konge. Frem til august 1944 var han stort sett uten innflytelse, men han begynte å samarbeide med pro-allierte politikere. Sammen med dem, en del offiserer, samt kommunister, gjennomførte Mihai et statskupp for å fjerne Antonescu fra makten.[21] Kuppet lyktes og Mihai utsendte et våpenhviletilbud til Sovjetunionen, som allerede var et stykke inne i landet, samt erklærte sin støtte til De allierte. Få timer etter dette ble slottet bombardert av det tyske Luftwaffe.[19] Resten av krigen sto Romania på de alliertes side.
I november 1947 reiste han til London for å delta i prinsesse Elizabeth av Storbritannia og Philip Mountbattens bryllup.[22][23] Her møtte han også sin fremtidige hustru, Anne av Bourbon-Parma. Kort etter hjemkomsten ble han tvunget til å underskrive sin abdikasjon den 30. desember 1947. Han var blitt truet med, at ellers ville Petru Groza (daværende statsminister) beordre henrettelsen av 1.000 monarkister.[19] Deretter ble Den sosialistiske republikk Romania utropt og Mihai fikk fire dager til å forlate landet.
Den 10. juni 1948 giftet han seg i Athen med Anne av Bourbon-Parma (født 18. september 1923). Paret fikk fem barn:
Elena av Romania (15. november 1950) – gift 1983 med Robin Medforth-Mills og har to barn. Skilt 1991. Gift annen gang 1998 med Alexander Nixon McAteer.
Irina av Romania (28. februar 1953) – gift 1983 med John Kreuger og har to barn. Skilt 2003. Gift annen gang 2007 med John Wesley Walker.
Sofia av Romania (29. oktober 1957) – gift 1998 med Alain Michel Biarneix og har en datter. Skilt 2002.
Maria av Romania (13. juli 1964) – gift 1995 med Kazimierz Wieslaw Mystkowski, ingen barn. Skilt 2003.
Kongefamilien bodde til slutten av 1948 i nærheten av Firenze, Italia, i Vila Sparta, et hus som tilhørte kongens mor. I 1949 bodde familien i Lausanne, Sveits, og i 1950 flyttet de til Storbritannia: først bodde de i Bramshill House i Hampshire, og deretter i Ayot St-Lawrence, i Hertfordshire, i et herskapshus som tilhørte baron Brocket.[24] I Storbritannia bodde de til 1956. Siden har de bodd i Sveits igjen, først i Versoix, i nærheten av Genève, og fra 2004 i Aubonne.[25] For å forsørge familien i eksil, hadde kongen en rekke jobber: han drev med oppdrett av høner og gås, var eier av et snekkerverksted, var testflyver og en kort stund var han megler på Wall Street, i New York, USA.[26]
I påsken 1992 forsøkte paret igjen besøke Romania. Men regjeringen forbød deres tilstedeværelse i landet, og de ble utvist.[27] I 1992 fikk Mikael av Romania tillatelse til å besøke Romania og 1 million innbyggere møtte opp for å se den siste kongen. Ion Iliescu ble forskrekket over Mikaels popularitet og forbød ham å besøke landet på fem år.[28] Etter at Emil Constantinescu ble president, kunne de i 1997 vende tilbake og Mihai fikk igjen rumensk statsborgerskap.[29] Familien besøkte deretter Romania regelmessig, men fortsatte å bo i Sveits.
Den 30. desember 2007 (på 60-årsdagen for sin abdikasjon) meddelte Mihai, at han utnevnte sin eldste datter, Margarita av Romania, som sin arving og gjorde henne dermed til kronprinsesse.[30] Da denne handlingen ikke ble godkjent av noe parlament anses det dog ikke for gjeldende, men Mihai ba det rumenske parlamentet om å godkjenne den, i tilfelle man ønsker en gjeninnførsel av monarkiet.[31]
^The Peerage, oppført som Michael I von Hohenzollern-Sigmaringen, King of Romania, The Peerage person ID p10112.htm#i101115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Michael king of Romania, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-king-of-Romania, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Miquel I de Romania, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042660[Hentet fra Wikidata]
^szabadsag.ro, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
^ The Peerage person ID p10112.htm#i101115, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
^«Romania's former King Michael, who ruled during WWII, dies at 96». Los Angeles Times. 5. desember 2017. Besøkt 26. januar 2019. «In 1992, however, the government allowed Michael to return to Romania for Easter celebrations, where more than a million people turned out to see him. His popularity alarmed President Ion Iliescu, and Michael was forbidden to visit Romania again for five years. A year after Iliescu's defeat to President Emil Constantinescu in 1996, the Romanian government restored Michael's citizenship, allowing him back into the country.»
^Perlez, Jane (1. mars 1997). «Former King of Romania Is Welcomed Home Again». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 26. januar 2019. «President Emil Constantinescu reinstated his citizenship last week, and an official handed him his new passport on the tarmac.»
