Metod Pirih

Metod Pirih
Født		9. mai 1936[1] Lokovec
Død		23. mars 2021[2][3] (84 år) Vipava[4]
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1963–), teolog, katolsk biskop (1985–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Koper (1987–2012)
Nasjonalitet		Slovenia (1991–) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (–1991) Kongedømmet Italia
Metod Pirih på Commons

Metod Pirih (født 9. mai 1936 i Locavizza i Venezia Giulia i kongedømmet Italia; død 23. mars 2021 i Vipava^[5]) var en jugoslavisk eller slovensk prest og katolsk biskop av Koper.

Fødestedet Locavizza var i 1930-årene del av kongedømmet Italia, som etter første verdenskrig ved grenseavtalene etterpå inngått ble tilgodesett med noen områder av det gamle Østerrike-Ungarn. Senere er Locavizza blitt slovensk, med navnet Lokovec.

Metod Pirih, ett av åtte søsken, gikk på gutteseminaret i Pazin. Han begynte på Ljubljana-seminaret i 1956 og startet universitetets teologiske fakultet og fullførte også sine to års militærtjeneste.

Den 29. juni 1963 ble han ordinert til prest for bispedømmet Koper av erkebiskop Jože Pogačnik og arbeidet deretter som sjelesørger. Fra 1974 til 1976 fullførte han doktorgradsstudier i spiritualitet ved det pavelige fakultetet Teresianum i Roma, og var spiritual ved det teologiske seminar i Ljubljana. I 1977 ble han også sekretær for Janez Jenko, biskop av Koper. Fram til 1984 var han også aktiv i presteutdanning.

I 1984 ble han generalvikar i bispedømmet Koper. Mellom 1984 og 1986 var han også leder for pastortjenesten i Koper og menighetsadministrator for Podgorje menighet.^[6]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutorbiskop av Koper den 25. mars 1985. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Koper, Janez Jenko, den 27. mai samme år i katedralen i Koper; medkonsekratorer var Franc Kramberger, biskop av Maribor, og Alojzij Šuštar, erkebiskop av Ljubljana.

Da biskop Janez Jenko gikk av i 16. april 1987, etterfulgte han ham som biskop av Koper.

Pave Benedikt XVI innvilget hans aldersbetingede avskjedssøknad den 26. mai 2012.

Han bodde sist på hybel i den biskoppelige høyskole i Vipava.

Netod Pirih skrev artikler innen åndelig teologi og ga ut flere bøker med åndelig innhold; mange samtaler med Pirih ble kringkastet i aviser så vel som på radio og TV.^[7]

• Z veseljem služiti Bogu, 1983
• preobrnite se in verujte evangeliju, 1997
• Pisma duhovnikom za veliki četrtek, 2006

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
• Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
• Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
• Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
• Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
• Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
• Erkebiskop Antun Bauer (1856-1937) *1911
• Erkebiskop Josip Antun Ujcić (1880-1964) *1937
• Erkebiskop Gabriel Bukatko (1913-1981) *1952
• Biskop Janez Jenko (1910-1994) *1964
• Biskop Metod Pirih (1936-2021) *1985^[8]