|
Medici-kapellene
Medici-kapellene (italiensk: Cappelle medicee) er to kapeller bygget mellom 1500- og 1600-tallet som en utvidelse av basilikaen San Lorenzo i den italienske byen Firenze. De er Sagrestia Nuova («Det nye sakristiet»), formgitt av Michelangelo, og den større Cappella dei Principi («Fyrstenes kapell»), et samarbeid mellom familien Medici og arkitekter. Formålet med kapellene var å feire familien Medici, beskyttere av kirken, og storhertugene av Toscana.[5] Disse må ikke forveksles med Magi-kapellet i Palazzo Medici Riccardi, den gang det viktigste Medici-hjemmet, som huser en berømt syklus av fresker av Benozzo Gozzoli, malt rundt 1459.[6] Sagrestia Nuova_(48768699497).jpg) Sagrestia Nuova,[7] også kjent ganske enkelt som Medici-kapellet, var ment av kardinal Giulio de' Medici (den senere pave Klemens VII) og hans fetter pave Leo X (Giovanni di Lorenzo de' Medici) som et mausoleum eller likkapell for medlemmer av Medici-familien. Den balanserer Filippo Brunelleschis Sagrestia Vecchia, «Det gamle sakristiet», plassert ved siden av venstre tverrarm i San Lorenzo, som det bevisst konkurrerer med, og deler formatet som et kubisk rom overbygd av en kuppel, av grå pietra serena (blågrå sandstein)[8] og hvitkalkede vegger. Det var det første framstillingen i arkitektur (1519–1524) av Michelangelo,[9][10] som også designet monumentene som er dedikert til visse medlemmer av Medici-familien, med skulpturelle personifikasjoner av de fire tidene på dagen[11] som var utpekt til å kunne påvirke de skulpturelle figurene som var plassert på arkitraver for mange generasjoner framover. Man ankom Sagrestia Nuova via en diskret inngang i et hjørne av San Lorenzos høyre tverrarm, men er nå stengt.[12][13] Selv om det ble bygget hvelv over det i 1524, var de ambisiøse prosjektene for dens skulptur og intervensjon av hendelser, slik som Medicis midlertidige eksil i 1527,[14] til slutt pave Klemens VIIs død i 1534 , og Michelangelos permanente avreise til Roma i 1534, betydde det at Michelangelo aldri fullførte opplegget.[15] Medici Madonna (jomfru Maria og Jesusbarnet) var den første skulpturen Michelangelo fullførte for prosjektet, og selv om de fleste av de følgende statuene hadde blitt skåret ut da Michelangelos reiste til Roma, hadde de ikke blitt satt på plass, men etterlatt i uorden over kapellet. Senere, i 1545, ble de installert av Niccolò Tribolo.[16] Etter ordre fra Cosimo I de’ Medici fullførte Giorgio Vasari og Bartolomeo Ammannati arbeidet innen 1555.[17] Medici Madonna dekorerer kapellets alter.[18] Fire Medici-graver var ment for prosjektet, men de til Lorenzo de’ Medici (Lorenzo il Magnifico) og broren Giuliano (begravd under alteret ved inngangsveggen) ble aldri påbegynt. De storslåtte eksisterende gravene er de til to nylig avdøde og mindre kjente familiemedlemmer hvis karrierer ble avsluttet kort av deres relativt tidlige død: Giuliano di Lorenzo de’ Medici, hertugen av Nemours (død 1514, 37 år) og hans nevø Lorenzo de' Medici, hertug av Urbino (død 1519, 27 år). Hans datter Katharina de’ Medici ble dronning av Frankrike. De arkitektoniske komponentene til disse gravene er like og med skulpturer som gir kontrast. I 1976 ble en skjult korridor med tegninger av Michelangelo på veggene oppdaget under det nye sakristiet.[19][20] Cappella dei Principi _-_n._3515_-_Firenze_-_S._Lorenzo_Cappella_dei_Principi_(1870s).jpg) Den åttekantede Cappella dei Principi, overbygd av en høy kuppel som er 59 meter høy, er det karakteristiske trekk ved San Lorenzo sett på avstand. Det er på samme akse som skipet og koret som det tilsvarer et kapellkrans til. Inngangen er fra utsiden,[21] på Piazza Madonna degli Aldobrandini, og gjennom den lave hvelvede krypten planlagt av Bernardo Buontalenti før planene for kapellet ovenfor ble laget.[22][23] Resultatet var uttrykk for både som hoffkunst og av samarbeidet mellom designere og de mektige som finansierte. Den overdådige Cappella dei Principi, en idé formulert av Cosimo I de’ Medici, ble satt i verk av Ferdinando de’ Medici. Den ble designet av Matteo Nigetti, etter noen skisser levert til en uformell konkurranse i 1602 av Don Giovanni de’ Medici, en sønn født utenfor ekteskap av Cosimo I, men ble endret i utførelsen av den aldrende Buontalenti.[24] Det var direkte uttrykk av renessansens hoffkunst, som i seg selv var et resultat av samarbeidet mellom designere og de finansierende makthaverne. For å utføre den omfattende bekledning av marmor med innlegg av fargede marmor og halvedelsteiner, ble det hertuglige Opificio delle Pietre Dure («Verksted av halvedelstener»), etablert og som fortsatt er i virksomhet.[25] Kunsten commessi, som den ble kalt i Firenze, satte sammen stikksagede fragmenter av prøvesteiner og porfyr for å danne utformingen av bekledningen som kunne dekke veggene fullstendig. Resultatet ble ikke godkjent av besøkende fra 1700- og 1800-tallet, men har siden blitt verdsatt som et eksempel på smaken av sin tid.[26] Seks store sarkofager er tomme; levningene fra familien Medici er gravlagt i krypten nedenfor. I seksten rom er sokkelflaten dekorert av våpenskjold fra toskanske byer som var under kontroll av familien Medici. I nisjene som var ment å ha portrettskulpturer av medlemmer til familien Medici, ble kun to utført av Pietro Tacca (1626–1642) og framstilte Ferdinando de’ Medici og Cosimo II de’ Medici.[27] Gravmonumenter
Referanser
LitteraturItaliensk:
Engelsk:
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||
