|
Maurice Taylor
Maurice Taylor (født 5. mai 1926 i Hamilton i Lanarkshire i Skottland, død 14. juni 2023 i Kilmarnock[2]) var en britisk katolsk prelat og biskop av Galloway. Liv og virkeBakgrunnMaurice Taylor gikk på St Cuthbert's Primary School i Burnbank, deretter St Aloysius' College i Glasgow og senere Our Lady's High School i Motherwell. Han studerte filosofi ved Blairs College i Aberdeen fra 1942 til 1944.[trenger referanse] Han tjenestegjorde i Royal Army Medical Corps, hjemme, i Britisk India og i Kongedømmet Egypt. Han gikk på Pontifical Scots College i Roma fra 1947 til 1951, og studerte teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana til 1951.[trenger referanse] PrestMaurice Taylor ble presteviet 2. juli 1950 for bispedømmet Motherwell. Etter Roma var han kapellab ved St Bartholomew's i Coatbridge. Så var han tilbake i Roma i 1952 der han tok doktorgrad i teologi i 1954.[trenger referanse] I ti år underviste han i filosofi og teologi ved St Peter's College i Cardross. Fra 1965 til 1974 var han rektor for Royal Scots College i Valladolid i Spania. I 1974 rwturnerte han til Skottland og ble utnevnt til sogneprest for Our Lady of Lourdes i East Kilbride, der han forble til sin bispeutnevnelse.[trenger referanse] Biskop av GallowayPave Johannes Paul II utnevnte ham den 4. april 1981 til biskop av Galloway. Erkebiskopen av Saint Andrews und Edinburgh, kardinal Gordon Joseph Gray, bispeviet ham den 9. juni samme år; medkonsekrerende var Joseph Michael McGee, emeritert biskop av Galloway, og Francis Thomson, biskop av Motherwell.[trenger referanse] Biskop Taylor utviklet en stor interesse for Latin-Amerika og avla hyppige besøk til forskjellige land, spesielt Guatemala og El Salvador. Han opprettholdt nære kontakter med en rekke latinamerikanske bispedømmer og spesielt med den guatemalanske biskopen Julio Edgar Cabrera Ovalle, som han møtte ved mange anledninger. Han tilbrakte noen måneder under den væpnede konflikten som sogneprest i menigheten Dulce Nombre de Maria i El Salvador. Han var medlem av en Pax Christi-delegasjon som tilbrakte noen uker i Colombia. Han var visepresident for Catholic Institute for International Relations (senere kalt Progressio) med base i London.[trenger referanse] Han er forfatteren av The Scots College in Spain (1971); Guatemala: A Bishop's Journey (1991) og El Salvador: Portrait of a Parish (1992).[trenger referanse] I mer enn ti år var han medlem av International Commission on English in the Liturgy (ICEL), der han representerte Conference of Bishops of Scotland. Fra 1997 til 2002 var han president for denne kommisjonen.[trenger referanse] Den 7. april 2004 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad, og ble etterfulgt av John Cunningham. Han trakk seg tilbake til Ayr i South Ayrshire.[trenger referanse] I 2013 ble det avslørt at bispedømmeprest Paul Moore i 1996 hadde tilstått overfor biskop Taylor at han hadde seksuelt misbrukt en gutt året før. Monsignor Taylor bestemte seg for å sende Moore til et behandlingssenter i Toronto og Fort Augustus Abbey i det skotske høylandet i stedet for å rapportere ham til myndighetene. Biskop Taylor samarbeidet senere under pater Moores rettssak, noe som resulterte i en domfellelse i 2018.[3] Etter at han var blitt pensjonist skrev han Being a Bishop in Scotland (2006) og It's the Eucharist, Thank God (2009). Det første av disse senere verkene gir en beretning om Monsignor Taylors liv og erfaringer som biskop. Han reflekterer også over kirken i dag, med særlig henvisning til de vanskelige forholdet mellom Den hellige stol og ICEL. Den siste gir en mer detaljert analyse av forholdet mellom Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen og ICEL, samt gir ytterligere refleksjoner om nattverden.[trenger referanse] Taylor døde den 14. juni 2023 i en alder av 97 år på et pleiehjem i Kilmarnock i Ayrshire. EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
