Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Marianella García Villas

Marianella García Villas
Født7. aug. 1948Rediger på Wikidata
San Salvador
Død13. mars 1983Rediger på Wikidata (34 år)
Suchitoto
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad de El Salvador
NasjonalitetEl Salvador

Marianella García Villas (født 7. august 1948 i San Salvador, død 14. mars 1983) var filosof og jurist og leder for den uavhengige menneskerettighetskommisjonen (CDHES). 34 år gammel ble hun torturert og drept av regjeringsstyrker mens hun dokumenterte menneskerettsovergrep i Suchitoto. Marianella García Villas ble også som første kvinne valgt inn i nasjonalforsamlingen i El Salvador.

Hun besøkte Norge tre ganger og fikk Folkets fredspris post mortem i 1984.[1]

Biografi

Marianella García Villas tok eksamen i jus og filosofi i begynnelsen av 1970-tallet. Hun underviste en tid i rettsfilosofi på det katolske universitetet i San Salvador og reiste også rundt i landet og gav gratis undervisning til fattige bønder. Da hun som første kvinne ble valgt inn i parlamentet var det som representant for kristeligdemokratene. Men da partiets leder, Napoleón Duarte, innledet et stadig tettere samarbeid med det militære forlot Marianella García Villas både partiet og parlamentsplassen i 1979. Hun stiftet og ble leder for den uavhengige Kommisjonen for menneskerettigheter i El Salvador, CDHES. Hun samarbeidet tett med erkebiskop Oscar Romero og hans folk. Romero ble drept den 24. mars 1980. Etter en rekke drapstrusler og attentatforsøk måtte Marianella García Villas forlate El Salvador i 1982. Hun flyktet til Mexico og fortsatte å lede arbeidet i CDHES. Men Marianella García Villas tok hyppige turer tilbake til El Salvador og fortsatte sitt arbeid til tross for stadige dødstrusler.

Drapet

På den siste reisa til Suchitoto ville hun forsøke å dokumentere påstanden om regjeringsstyrkenes bruk av fosfor og napalm mot sivilbefolkningen i områder som var kontrollert av geriljaen. Planen var å presentere dokumentasjonen på FNs årlige menneskerettighetsmøte i Genève. Marianella García Villas tok seg inn i stridsområdet fra Honduras. Hun intervjuet og tok bilder av mennesker som hadde fått hvitt fosfor på seg, men overlevd. De var samlet på bytorget i La Bermuda da det ble varslet at helikoptre var på veg. Sammen med innbyggerne sprang Marianella García Villas mot kirken for å søke ly, men ble innhentet av automatvåpen fra helikoptrene. Mange ble skadet, en del døde. Marianella García Villas ble liggende i en grøft med et skuddsår gjennom det ene låret. Et helikopter landet og tok henne med seg. Roberto D’Aubuisson, en major med sterke bånd til dødsskvadronene, hevdet at Marianella García Villas var en ledende geriljakvinne under dekknavnet Lucia og døde i kamp. Store deler av internasjonal presse brakte denne feilaktige opplysningen. D`Aubuisson er av flere undersøkelseskommisjoner også knyttet til drapet på erkebiskop Romero.

Den senere obduksjonen av Marianella García Villas viste omfattende tortur og hun var skutt en rekke ganger. Rapporten fra den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Pax Christi sier at Marianella García Villas ble brakt til Den Militære Skolen og torturert i flere timer før hun ble drept. De ansvarlige ble knyttet til Atlacatl-bataljonen i de væpnede salvadoranske styrker.

Arven etter Marianella

Gjennom sine mange reiser til utlandet ble Marianella Garcia Villas en internasjonalt kjent menneskerettsforkjemper. I dag finnes det en landsby i Suchitoto som bærer Marianella Garcia Villas’ navn og hun er hedret på den store minnemuren i San Salvador, samt i et museum i La Palma, Chalatenango. Det er også en arv etter hennes pionerarbeid at det i dag er innstiftet et offisielt menneskerettsombud i El Salvador.

Marianella García Villas har fått gater, torg, skoler og bibliotek oppkalt etter seg, ikke bare i El Salvador, men også i Mexico, Spania og USA.

Marianella García Villas ble bare 34 år, men hun var en uredd pionerkvinne som var villig til å ofre livet for ytringsfrihet og menneskeverd. Hennes minne lever.[2]

Referanser

  1. ^ Informe de Pax Christi Internationa, IEPALA, Madrid 1983.
  2. ^ Sigrun Slapgard & Aslak Aarhus (1989), Draumar i krysseld. Samlaget, Oslo. ISBN 9788252134421
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9