Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Madrigalkomedie

Madrigalkomedie er en form for lett underholdningsmusikk med komisk handling, vanligvis bygd opp av en rekke madrigaler sunget a cappella satt sammen til en sammenhengende historie, iblant med et løst dramatisk plot.

Formen var populær i Italia sent på 1500-tallet, men selve begrepet «madrigalkomedie» stammer fra 1900-tallet og ble gjort kjent av Alfred Einstein.

Det første madrigalsettet satt sammen til en sammenhengende (og svært komisk) historie var Alessandro Striggios Il cicalamento delle donne al bucato (1567, tittelen betyr omtrent «Kjerringsladder i vaskeriet»). Senere madrigalkomedier ble i blant delt opp i en prolog med påfølgende akter. Selv om de ikke ble iscenesatt slik vi kjenner det fra operaen, kan madrigalkomediene ha blitt oppført på scener med malte baktepper: et tresnitt med motiv fra en framføring av Orazio Vecchis L'Amfiparnaso (1597) viser en kostymekledt sanger foran et bakteppe som forestiller en bygate. Vecchis instruksjoner i partituret forteller at sangerne ikke skal spille teater, men la publikums fantasi gjøre jobben: «handlingen jeg snakker om skal dere se for dere i fantasien; det kommer ikke inn via øynene men gjennom ørene: istedenfor å se, lytt og vær stille.»

Musikkformen var særlig populær i Italia på 1590-tallet og noen få år inn på 1600-tallet, men forsvant straks operaen inntok scenene tidlig på 1600-tallet. Tidligere ble madrigalkomediene regnet som en forløper for operasjangeren, men de fleste av dagens musikkhistorikere ser nå formen som en egen utviklingslinje.

Viktige komponister av madrigalkomedier var Alessandro Striggio, Adriano Banchieri, Giovanni Croce og Orazio Vecchi.

Litteratur

  • Articles «Madrigal comedy», «Madrigal,» "Alessandro Striggio" i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
  • The New Harvard Dictionary of Music, red. Don Randel. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1986. ISBN 0-674-61525-5
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9