Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

M2 Browning

M2 Browning
M2 på et minejaktfartøy
Basisdata
OpphavslandUSAs flagg USA
TypeMaskingevær
Produsent(er)General Dynamics
U.S. Ordnance
Fabrique Nationale
Innført1921
Tekniske data
Kamring12,7 × 99 mm NATO
MekanismeLuftkjølt
Skuddtakt450–635 (M2HB)[1][2]
750–850 (AN/M2)
1,200 (AN/M3) skudd/min
Vekt38
Lengde1650
MagasinkapasitetBeltematet

M2 Browning er en mitraljøse (på trefot eller fastmontering) kamret for 12,7 x 99 mm NATO.

Design og utvikling

Den ble designet i 1918 av John Moses Browning. Bakgrunnen for designet var maskingeværet Browning M1919, men M2 bruker et større kaliber (12.7 mm kontra 7.62 mm) og har lavere skuddtakt, 485–635 skudd i minuttet.[1][2] M2 er luftkjølt og bruker et løp med stor overflate for å kjøle ned våpenet under skyting, noe som gir våpenet en vekt på 55 kilo.

M2 kom i det amerikanske forsvaret i 1920-årene og ble standard tungt maskingevær for USA og Storbritannia under andre verdenskrig.

AN/M2 for fly

En egen versjon, Browing AN/M2 ble utviklet for bruk i fly. Denne hadde en skuddtakt på 750-850 skudd i minuttet, og ble benyttet i blant andre P-51 Mustang og senere utgaver av Supermarine Spitfire. I mangel av en egnet maskinkanon (se Hispano 20 mm maskinkanon) ble M2 benyttet som bevæpning for fly til og med Koreakrigen.

Etterkrigstiden

Etter krigen var det store mengder M2-maskingevær tilgjengelig, og den ble tatt i bruk som tungt maskingevær av mange Nato-land og andre nasjoner med tilknytning til USA. M2-maskingevær er slitesterke og velbygde og mange av de som tjenestegjør i hærer verden over ble bygget under andre verdenskrig.

Norge

M2 Browning er i tjeneste i Norges forsvar som 12,7 mm mitraljøse HPS, og har vært i bruk siden 1940-årene.[3]

I 2019 opplyste Forsvarsmateriell at de har inngått en sjuårig rammeavtale med U.S. Ordnance for kjøp av nye mitraljøser, der første avrop er på tusen våpen. Totalt kan det bli behov for rundt 1 300 våpen. Det er også inngått en 15-årig avtale om reservedeler, verktøy og lignende.

De nye mitraljøsene vil få betegnelsen M2A2N. En av forskjellene på nye og gamle våpen er at de gamle skyter med åpent sluttstykke. Det vil si at sluttstykket automatisk hektes opp i bakre stilling når avtrekkeren slippes. Hensikten er å unngå at en skarp patron blir liggende i et varmt kammer, noe som kan skje dersom det er skutt mye. I verste fall kan sprengstoffet i prosjektilet omsettes eller kruttet antennes, og man får det som gjerne kalles «cook-off».

Dette vil man unngå på de nye våpnene med drilling og nye ildhåndgrep. Da tar man et ladegrep dersom man vet at det ikke skal skytes mer på en stund.

En annen forskjell er flammedemperen som avgir betydelig mindre lysglimt. Redusert signatur betyr redusert risiko for å stikke seg ut som et mål fienden vil prioritere å angripe.

Utskiftingen av våpen var planlagt til 2020.[4][trenger oppdatering]

Se også

Referanser

  1. ^ a b FN Herstal: FN M2HB-QCB
  2. ^ a b Dunlap, Roy F., Ordnance Went Up Front, Samworth Press (1948), s. 310–311
  3. ^ Per Erlien Dalløkken (10. mars 2018). «De eldste er fra 1940: Nå skal Forsvaret kjøpe nye «tolvsju»». Teknisk ukeblad. Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 13. mai 2022. 
  4. ^ Per Erlien Dalløkken (19. februar 2019). «Forsvaret skal få tusen nye mitraljøser i løpet av kun ett år». Teknisk ukeblad. Arkivert fra originalen 19. mai 2021. Besøkt 13. mai 2022. 

Eksterne lenker


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9