Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Mønster

Keramikkfliser, produsert i Iznik, Tyrkia, andre halvdel av 1500-tallet, bevart i Louvre, representerer en ikkefigurativ kunst som er basert på dekorative mønstre.

Mønster er systematisk arrangement og formgivning som har et minimum av gjentakelser (frekvens) og symmetri. Mønster er noe som imiteres eller gjentas, et tema av gjentagende hendelser eller objekter, stundom referert til som elementer av et sett. Disse elementene gjentar seg på forutsigelig framferd.

Symmetri og gjentagelser

Mønster karakteriseres av gjentagelse og regelmessighet.

Mønster kan være en mal eller en modell som kan bli benyttet for å frembringe ting eller deler av en ting, spesielt om tingene som blir produsert har nok til felles for det underliggende mønsteret til å bli produsert, i hvilket tilfelle man kan si at tingene framviser et unikt mønster. I bredere forstand kan mønster også være midlertidige konstruksjoner i sekvensielle signaler. Optisk eller akustiske signaler med intet åpenbart mønster kalles for støy.

Mønstersammenligning er den handling som sjekker for tilstedeværelsen av bestanddeler i et mønster mens det å oppdage underliggende mønster er referert til som mønstergjenkjennelse. Spørsmålet av hvordan et mønster oppstår blir gjort innenfor det vitenskapelige emnet i studiet av mønsterformasjon. Mønster er også knyttet til gjentatte former eller objekter, noen ganger referert til som elementer i serier. Noen mønstre, eksempelvis mange visuelle mønstre, kan ses direkte som enkle dekorative mønstre (striper, bølger, og sikksakker etc). Andre kan være langt mer kompliserte, slikt som ved flislegging av en flate, ekkoer, og balanserte binære forgreninger.

Det gylne snitt

Den vitruviske mann, Leonardo da Vincis studie av menneskekroppens proporsjoner som et regelmessig mønster.

Det irrasjonelle tallet (omtrentlig) 1.618 finnes i hyppig frekvens i naturen. Det blir referert til som «det gylne snitt», og er definert av to tall som danner et forhold slik at (a+b)/a = a/b (a/b blir det gylne snitt). Det har en direkte forbindelse til Fibonacci-tallene. Dette mønsteret ble utforsket av Leonardo da Vinci i hans kunst. Fibonacci-mønsteret har et lukket formuttrykk. Disse mønstrene kan bli sett i naturen fra blomsterspiraler til den menneskelige kropp, eksempelvis uttrykt av i tegningen av da Vincis vitruviske mann, et av de mest refererte og reproduserte kunstverker i dag. Det gylne snitt har fortsatt gyldighet i mange kunstverker også i dag.

Vitenskap og matematikk

Fraktaler er mønstre som i det ytre er komplekse, men deres matematiske formler er enkle.

Fraktaler er matematiske mønster som er skalert invariant. Det betyr at mønsterets form ikke er avhengig av hvordan man ser på det. Selv-likheter er funnet i fraktaler. Selv om selv-likhet i naturen er kun tilnærmet og tilfeldig, integrerte målinger som beskriver fraktale eiendeler kan også bli påført naturlige «fraktaler», eksempelvis kystlinjer og former i trær som gjentar seg selv uansett hvilken størrelse man ser på det. Selv om den ytre framtreden til slik mønstre kan være meget kompleks er de reglene som man trenger for å beskrive eller produsere deres formasjon til gjengjeld meget enkle (jfr. Lindenmayers systemer for beskrivelser av treformer).

Mønstre er vanlig i mange av matematikkens områder. Gjentagende desimaler er et eksempel. Disse gir gjentagende sekvenser av siffer som repeteres seg i det uendelige. Eksempelvis, 1 delt med 81 vil gi resultatet 0.012345679... hvor tallene 0-9 (men ikke 8) vil gjenta seg i det uendelige som et mønster.

Geometri

Tesselering i «naturen», fliser på fortau.

Et gjentagende mønster av regelmessige polygoner blir kalt for en tesselering. Ut av alle mulige kombinasjoner er det kun tre regelmessige polygoner som fullføre et gjentagende mønster. Disse polygonene er firkanter, trekanter, og sekskanter. Sekskanten (heksagon) er den mest stabile versjonen for tekniske hensikter. Enhver vekt på segmentene til rekke av sekskanter blir fordelt på over seks punkter.

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9