|
Måltid Et måltid, eller et mål, er en viss mengde mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider. Ordet mål kommer fra norrønt mál og har sammenheng med at maten ble spist til faste, tilmålte tider. Jf. også engelsk meal og tysk Mahl. Ordet mâltîð ble lånt inn i norsk fra plattysk mâltît allerede i middelalderen, og betyr det samme som mål i denne sammenhengen. Måltid er en av de viktigste kulturbærerne, og ulike kulturer har sine måltid. I middelalderen spiste folk i Norge to mål — dagverðr før de tok fatt på arbeidet (eller etter den første økta) og nâttverðr når arbeidsdagen var slutt. Språklig gjenfinnes disse ordene i ordene dugurd og nattverd, men ordene har fått nye betydinger. Et måltid som tilsvarer middag er kjent fra slutten av middelalderen; dagverden ble da et lettere morgenmåltid. Historie Måltider i norsk bygdekulturI bygdekulturen ble tiden mellom måltidene kalt for økter, og måltidene var tilpasset arbeidsdagen. Måltidene ville derfor variere gjennom året – vinterstid, når dagene var korte og det var lite arbeid de kunne gjøre, ville det være ren sløsing med mat å stå for tidlig opp om morgenen. Fram mot moderne tid har man hatt disse måltidene:
Måltider i moderne norsk kulturFolk har ulike arbeidstider og ulik familiestruktur, slik at det ofte ikke er noe måltid som samler alle de som bor sammen i en familie. Middagen er trolig det måltidet flest er samlet om.
Ellers er mellommåltidene typiske for den moderne matkulturen. Her er kaffe og te kulturbærere. Kaffepausene er viktige på mange arbeidsplasser, og ettermiddagskaffen eller kveldskaffen kan samle flere familiemedlemmer enn et hovedmåltid. Kilder
Eksterne lenker |
