|
Luis de Narváez
Luis de Narváez (ca. 1500–1555) var en spansk komponist og vihuelist fra renessansen med blomstringstid 1526–49. Liv og virke_(Netherlandish_-_Portrait_of_Francisco_de_los_Cobos_y_Molina_-_Google_Art_Project.jpg) Narváez' fødselsdato og -år er ukjent, men han dukker for første gang opp i kildene som et medlem av husholdet til Francisco de los Cobos y Molina, en velkjent mesén som var statssekretær og comendador i kongdømmet Castilla under kong Karl V. Fram til kongens død i 1547 var Narváez ved hans hoff i Valladolid. Den store samlingen Los seys libros del delphín (Valladolid, 1538) ble utgitt i denne tiden. I 1548 var Narváez ansatt som musiker ved det kongelige kapell, hvor han også gav koristene musikkundervisning. Blant hans kolleger der var den berømte komponisten av klaviaturmusikk, Antonio de Cabezón. Både Narváez og Cabezón var ansatt hos Felipe, den senere kong Filip II og ledsaget ham på mange reiser. Siste gang Narváez nevnes er fra en slik reise til Nederlandene vinteren 1549. I sin levetid ble Narváez holdt svært høyt, spesielt for sitt vihuelaspill, og det ble sagt om ham at han kunne improvisere fire stemmer over andre fire prima vista. I dag er Narváez stort sett bare kjent for Los seys libros del delphín, en samling polyfon vihuelamusikk som er et tidlig eksempel på variasjonsverk. Narváez regnes som den første komponist som tilpasset tidens italienske luttstil til det i hovedsak spanske instrumentet vihuela – en forgjenger for den moderne gitaren. Sønnen Andrés ble også en dyktig vihuelist. VerkDet mest kjente av Narváez' bevarte musikk finnes i Los seys libros del delphín (Valladolid, 1538), en seksbinds samling vihuelamusikk. I innledningen dedisererer komponisten verket til sin mesén Francisco de los Cobos. Deretter følger en kort tekst om notasjonen, en lett endret versjon av italiensk lutt-tabulatur, deretter innholdsfortegnelse og et errata-ark.  De første to bindene inneholder fjorten polyfone fantasias inspirert av italienske forbilder. De kjennetegnes av elegant og dyktig utført imiterende stil i to og tre stemmer. Iblant anvender Narváez korte motiver med samme fingersetning på gripbrettet, sannsynligvis var dette en teknikk han brukte under improvisasjon. Man kan finne påvirkning fra Francesco Canova da Milanos verk, som Narváez samlet på. Det tredje bindet inneholder i sin helhet intabuleringer av andre komponisters verk: et utvalg fra messer av Josquin des Prez. Den mest kjente er Josquins kjente sang Mille Regretz, som Narváez i sin instrumentalversjon har gitt undertitelen «La canción del Emperador», noe som antyder at dette var Karl Vs favorittsang. Dessuten finner vi to sanger av Nicolas Gombert og Jean Richafort. Arrangementene er av høy kvalitet, men uten spesielt bemerkelsesverdige trekk. Bind fire til seks har et blandet innhold. De viktigste stykkene er Narváez' seks diferencias, de er av de tidligeste variasjonsverkene man kjenner til. Både kirkelige (bare i bind fire) og verdslige melodier ligger til grunn, og han tar i bruk i et vidt utvalg teknikker. Ved siden av variasjoner over melodier, er det også to stykker over ostinate harmonier: Guardame las vacas og Conde claros, begge i bind seks. Resten er villancicos, romanzas og en Baxa de contrapunto. Narváez skrev sannsynligvis mye vokalmusikk, men bare to motetter er bevart. VerklisteStykker i Los seys libros del delphín i den opprinnelige rekkefølgen. Romertallene i parentes er ikke originale.
Eksterne lenkerReferanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
