Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Luis de Molina

Luis de Molina
Født29. sep. 1535Rediger på Wikidata
Cuenca
Død12. okt. 1600[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Madrid
BeskjeftigelseTeolog, jurist, filosof, universitetslærer, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of Spain to the Kingdom of Portugal Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Salamanca
Universitetet i Alcalá
Universitetet i Coimbra
NasjonalitetSpania

Luis de Molina
De iustitia et iure, 1733

Luis de Molina (født i september 1535 i Cuenca i Spania, død 12. oktober 1600 i Madrid) var en spansk jesuitt, professor og universitetslektor i teologi. Hans teologiske lære kalles molinisme.

Liv og virke

Etter å ha trådt inn i jesuittordenen ved atten års alder studerte han teologi i Coimbra, og ble rett etter eksamen professor ved universitetet i Évora (Portugal). I tyve år underviste han i thomismen. Han ble så kalt til Madrid for stolen i moralteologi på en skole som jesuittene hadde åpnet for naturvitenskap og teologi. På den posten døde han innen et halvt år var gått.

For å komme til rette med de mistolkninger av Concordia som var blitt gjort, utgav de Molina en revidert utgave av denne, Liberi arbitrii cum gratiæ donis etc. concordia, altera sui parte auctior (1595).[trenger referanse]

Øvrige verker av de Molina er en kommentar til første del av Thomas Aquinas' Summa Theologiae med tittelen Commentaria in primum partem D. Thomæ (3 bind, 1592) og avhandlingen De jure et justitia (6 bind, 1593-1609). Den sistnevnte, som ble minst like viktig som Concordia, utkom etter hans død, og redegjør for generelle teorier om lover og spesifikke lover, der særskilt de om økonomi fikk spredning.[trenger referanse] Til en viss grad behandler den også de juridiske aspekter av forholdet mellom kirken og staten. Med sin rettsfilosofi er den blitt knyttet til Salamancaskolen.[trenger referanse]

De Hispanorum primogeniorum origine ac natura, 1588

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luis-de-Molina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 12925/luis-de-molina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Luis De Molina, InPhO ID thinker/3593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0043190[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Gerhard Schneemann: Die Entstehung der thomistisch-molinistischen Kontroverse. Dogmengeschichtliche Studie. Herder, Freiburg 1879.
  • Gerhard Schneemann: Weitere Entwicklung der thomistisch-molinistischen Controverse. Dogmengeschichtliche Studie. Herder, Freiburg 1880.
  • Wilhelm Weber: Wirtschaftsethik am Vorabend des Liberalismus. Höhepunkt und Abschluss der scholastischen Wirtschaftsbetrachtung durch Ludwig Molina SJ (1535–1600). Aschendorff, Münster 1959.
  • (de) Michael Plathow: «Molina, Luis de» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 43–44.
  • Luis de Molina. Göttlicher Plan und menschliche Freiheit. Concordia, Disputation 52Lateinisch–Deutsch. Eingeleitet, übersetzt und kommentiert von Christoph Jäger, Hans Kraml und Gerhard Leibold. Hamburg: Meiner. 

Kilder

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9