Luigi Alamanni (født 6. mars1495 i Firenze i Toscana, død 18. april1556 i Ambroise i Frankrike) var en florentinsk dikter og humanist. Alamanni tilhørte de antikkdannende renessansedikterne og var tillike virksom i sitt lands partikamper, hvorfor hans liv ble urolig og omflakkende som Dantes føre ham.
Liv og virke
Bakgrunn, tidlige år
Luigi Alamanni far var en tro tilhenger av Mediciene, men Luigi, som mente seg urettferdig behandlet og krenket, inntok det motsatte standpunktet. Luigi Alamanni var en motstander av Giulio de' Medici, og sluttet seg til en sammensvergelse mot ham.[trenger referanse] Etter at det hele ble avslørt, klarte han i 1522 å flykte med Zanobi Buondelmonte til Venezia og deretter til Frankrike.
Etter familien Medicis fall kunne han i 1527 vende tilbae til Firenze. I 1529 var han representant for Firenze for keiser Karl V i Savona. I 1530 ble han utvist fra Genova, der han da oppholdt seg som florentinsk sendemann, og han flyktet atter til Frankrike da Firenze ble beleiret av keiserunge styrker.
Firenze falt og Mediciene kom tilbake til makten. De gjorde ham persona non grata slik at han ikke kunne vende tilbake.
I fransk tjeneste
Dermed forsøkte han å innynde seg ved det franske hoff. Ved sin dannelse og belevenhet vant han de franske kongers Frans I og Henrik IIs gunst.[trenger referanse]
I 1539 kunne han vende tilbake til Italia, som sekretær for kardinal Ippolito d'Este, og var der i over ett år. I 1541 var han spesiell sendemann for kong Frans I i Venezia.
I 1551 skulle han på oppdrag av Henrik II forsøke å vinne Genova over i den franske leir, men lyktes ikke i det oppdraget.[trenger referanse] I 1553 overbragte han Maria Tudor den franske konges gaver og lykkønskninger i forbindelse med hennes kroning.
De siste av sine leveår arbeidet Alamanni intensivt med sine skrifter. Hans ry som dikter skyldes i særlig grad hans dikt om landlivet, inspirert særlig av Cosimo RucellaisApi.[trenger referanse]
Vincenzo Benini: Annotazioni sopra la coltivazione de Luigi Alamanni. In cui si contengono moltissimi avvertimenti utili e dilettevoli per gli studiosi dell'agricoltura. Seminario, Padua 1745.
Elisabeth Frege Gilbert: Luigi Alamanni. Politik und Poesie, von Machiavelli zu Franz I. Peter Lang Verlag, Frankfurt/M. 2005, ISBN 3-631-54126-0 (zugl. Dissertation, Universität Hannover 2005).
Alois Girardelli: Dei poemi georgici nostrali ed in particolare della Coltivacione di Luigi AlamanniHilari, Görz 1900.
Henri Hauvette: Luigi Alamanni (1495–1556). Sa vie et son œuvre. Un exilié florentin à la cour de France au XVIe siècle. Hachette, Paris 1903.
Francesco Montorsi: L'autore rinascimentale e i manoscritti medievali. Sulle fonti del „Gyrone il cortese“ di Luigi Alamanni. In: Romania, Revue trimestrielle, Bd. 127 (2009), Heft 505/506, S. 190–211, ISSN 0035-8029.
Robert Weiss: Alamanni, Luigi. In: Alberto Bentoglio (Hrsg.): Dizionario Biografico degli Italiani, Bd. 1. Bulzoni, Rom (online bei treccani.it, italienisch)