Opprinnelig hadde sangen ingenting å gjøre med helgenen den hellige Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. I 1849 ble sangen publisert som barcarola, det vil si en romantisk «båtsmann-sang». Tittelen henviser til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken Santa Lucia a Mare.[1]
Luciasangen blir svensk
Den italienske melodien har ikke mindre enn tre svenske tekstvarianter, som alle er helt ulike den italienske originalen.
«Sankta Lucia, ljusklara hägring» av Sigrid Elmblad (1860-1926), publisert 1919.
«Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén (1895-1973) publisert i 1928. Denne sangen er den mest kjente. Teksten ble bevisst gitt en alderdommelig språkdrakt for å fremstå som en gammel folkevise.
«Ute är mörkt ock kallt» er en nyere oversettelse fra 1970-tallet der oversetteren er ukjent. Denne brukes helst i barnehager, på grunn av sin enklere og mer moderne tekst.
«Staffan var en stalledräng» er en annen folkekjær vise som synges under lucia- og julefeiringa i Sverige. Den handler om martyren sankt Stefanus, som ifølge legenden var Herodes' stallgutt, som oppdager betlehemsstjerna som åpenbarte seg da Jesusbarnet ble født.
Norsk tekst
Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Den omhandler den hellige Lucia og mørketiden om vinteren.
Svart senker natten seg I stall og stue Solen har gått sin vei, Skyggene truer Inn i vårt mørke hus Stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia
Natten er mørk og stum Med ett det suser I alle tyste rom Som vinger bruser Se, på vår terskel står Hvitkledd med lys i hår Santa Lucia, Santa Lucia
Mørke skal flykte snart Fra jordens daler Slik hun et underfullt Ord til oss taler Dagen skal atter ny Stige av røde sky Santa Lucia, Santa Lucia
Det fines også en nynorsk oversettelse av Ingvar Moe.[2]
Natta har svart og stor
gøymt stall og stover.
Sola har gått sin veg.
Dagen er over.
/:Inn i vårt mørke hus,
stig no med kveikte lys,
Santa Lucia, Santa Lucia.:/
Natta er mørk og stum.
Med eitt det susar
i alle stille rom
som venger brusar.
/:Sjå på vår terskel står,
kvitkledd med lys i hår,
Santa Lucia, Santa Lucia.:/
«Mørkret skal fara snart
frå fjell og dalar.»
Slik ho eit underfullt
ord til oss talar.
/:Dagen skal atter ny
stiga av raude sky.
Santa Lucia, Santa Lucia.:/
Svensk tekst
Trekkspiller og lucia-utkledte kvinner i Hagfors kommune i Sverige på 1910-tallet, trolig før luciasangen hadde fått egen svensk tekst.
Foto: Samuel Hedqvist
Sigrid Elmblads tekstversjon 1919
Sankta Lucia, ljusklara hägring,
sprid i vår vinternatt glans av din fägring.
||: Drömmar med vingesus under oss sia,
tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. :||
Kom i din vita skrud, huld med din maning.
Skänk oss, du julens brud, julfröjders aning.
||: Drömmar med vingesus, under oss sia,
tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. :||
Trollsejd och mörkermakt ljust du betvingar,
signade lågors vakt skydd åt oss bringar.
||: Drömmar med vingesus, under oss sia,
tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. :||
Stjärnor som leda oss, vägen att finna,
bli dina klara bloss, fagra prästinna.
||: Drömmar med vingesus, under oss sia,
tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. :||
Arvid Roséns tekstversjon 1928
Natten går tunga fjät, runt gård och stuva.
Kring jord som sol’n förlät, skuggorna ruva.
Då i vårt mörka hus, stiger med tända ljus,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.
Natten var stor och stum. Nu, hör, det svingar
i alla tysta rum, sus som av vingar.
Se, på vår tröskel står, vitklädd med ljus i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.
Mörkret skall flykta snart, ur jordens dalar.
Så hon ett underbart ord till oss talar.
Dagen skall åter ny, stiga ur rosig sky,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.
Sul mare luccica l’astro d’argento. Placida è l’onda, prospero è il vento. Sul mare luccica l’astro d’argento. Placida è l’onda, prospero è il vento. Venite all’agile barchetta mia, Santa Lucia! Santa Lucia! Venite all’agile barchetta mia, Santa Lucia! Santa Lucia!
Con questo zeffiro, così soave, Oh, com’è bello star sulla nave! Con questo zeffiro, così soave, Oh, com’è bello star sulla nave! Su passegieri, venite via! Santa Lucia! Santa Lucia! Su passegieri, venite via! Santa Lucia! Santa Lucia!
In fra le tende, bandir la cena In una sera così serena, In fra le tende, bandir la cena In una sera così serena, Chi non dimanda, chi non desia. Santa Lucia! Santa Lucia! Chi non dimanda, chi non desia. Santa Lucia! Santa Lucia!
Mare sì placida, vento sì caro, Scordar fa i triboli al marinaro, Mare sì placida, vento sì caro, Scordar fa i triboli al marinaro, E va gridando con allegria, Santa Lucia! Santa Lucia! E va gridando con allegria, Santa Lucia! Santa Lucia!
O dolce Napoli, o suol beato, Ove sorridere volle il creato, O dolce Napoli, o suol beato, Ove sorridere volle il creato, Tu sei l'impero dell’armonia, Santa Lucia! Santa Lucia! Tu sei l'impero dell’armonia, Santa Lucia! Santa Lucia!
Or che tardate? Bella è la sera. Spira un’auretta fresca e leggiera. Or che tardate? Bella è la sera. Spira un’auretta fresca e leggiera. Venite all’agile barchetta mia, Santa Lucia! Santa Lucia! Venite all’agile barchetta mia, Santa Lucia! Santa Lucia!
