|
Lorentz Vogt
Nils Lorentz Vogt (1883–1958) var en norsk industrileder, pressemann og politiker (H). Han var den første formannen i Unge Høyre, deretter administrerende direktør i Norges Industriforbund. FamilieHan vokste opp i Kristiania, nå Oslo. Han kom fra en embedsmannsslekt; han var sønn av høyesterettsadvokat og lagmann Hersleb Vogt og Abigael Olivia Vogt.[4] Foreldrene var tremenninger (se slekten Vogt). Faren var en av Høyres ledende politikere og folketalere i 1880-årene, og han møtte senere i to perioder som stortingsmann. Morfaren, amtmann Niels Vogt, var statsråd og stortingspresident.[5] Lorentz Vogt giftet seg i 1911 med Ida Marie Fabricius.[4] Ambassadør Hersleb Vogt var deres sønn. KarriereHan var utdannet offiser og jurist, men gikk etter sin embedseksamen inn i høyrepressen. Han var journalist og redaksjonssekretær i Morgenbladet, senere ansvarlig redaktør og disponent i Fremskridt i Skien fra 1913 til 1917 og i Bergens Aftenblad fra 1917 til 1919. Vogt var formann i Den Konservative Studenterforening i både vår- og høstsemesteret 1909 og viseformann i Den Konservative Presses Forening fra 1912 til 1918.[4] I 1919 flyttet han tilbake til Kristiania, der han ble sjef for Norsk Arbeidsgiverforenings nye pressekontor og redaktør for bladet Arbeidsgiveren.[4] Han bidrog til å organisere Høyres ungdomsforeninger. Han var den første formannen i Oslo Unge Høyre fra 1919 til 1923 og den første formannen i Unge Høyres Landsforbund fra 1922 til 1924.[4] I 1924 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund og redaktør for bladet Norges Industri. Han satt i en rekke statlige råd og kommisjoner, var styreformann i Rikstrygdeverket, og hadde styreverv i Norges Varemesse og Norges Standardiseringsforbund.[4] Under okkupasjonen ble Vogt og Hans Horn i Norges Industriforbund ansett som tyskvennlige, men fiendtlige overfor Vidkun Quisling og NS. De unngikk politisk konfrontasjon og innordnet forbundet etter det nye systemet.[6][7] Det dårlige forholdet til Quisling medvirket, sammen med sykdom, til at Vogt gikk av som direktør i 1942.[8][9] Vogt var kritisk til deler av landssvikoppgjøret. Han skrev at de mange dommene gjorde Norge til «den ubetinget ledende forræderinasjon i Vest-Europa», fordi Norge fikk, relativt sett, ti ganger så mange landssvikere som Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia.[10] UtmerkelserVogt var ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen, kommandør av 2. klasse av Det ungarske fortjenstkors og kommandør av 2. klasse av Den spanske, sivile fortjenstorden. Han ble tildelt det østerrikske Ærestegnet for fortjenester.[4] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
